5 Mosebok 1:32
Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud.
Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud.
Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud.
Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,
Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.
Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
Likevel trodde dere ikke Herren, deres Gud,
Men til tross for dette ordet, stolte dere ikke på Herren deres Gud,
Til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,
Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken,
Til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,
Men selv da stolte dere ikke på Herren deres Gud,
But in this matter, you did not trust in the LORD your God,
Men i dette nektet dere å tro på Herren deres Gud
Men I troede ikke formedelst dette Ord paa Herren eders Gud,
Yet in this thing ye did not believe the LORD your God,
Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud,
Yet, in this thing you did not believe the LORD your God,
Yet in this thing ye did not believe the LORD your God,
Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud,
I denne saken stolte dere likevel ikke på Herren deres Gud.
Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,
Men til tross for dette, stolte dere ikke på Herren deres Gud,
And yet for all this sayenge ye dyd not beleue the Lorde youre God
And yet for all this ye haue not beleued on the LORDE youre God,
Yet for all this ye did not beleeue the Lord your God,
And yet in this thing ye did not beleue the Lorde your God.
Yet in this thing ye did not believe the LORD your God,
Yet in this thing you didn't believe Yahweh your God,
`And in this thing ye are not stedfast in Jehovah your God,
Yet in this thing ye did not believe Jehovah your God,
Yet in this thing ye did not believe Jehovah your God,
But for all this, you had no faith in the Lord your God,
Yet in this thing you didn't believe Yahweh your God,
However, through all this you did not have confidence in the LORD your God,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.
24Fra den dagen jeg ble kjent med dere har dere vært trassige mot Herren.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var opprørske mot Herrens, deres Guds, ord.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:
32Alt dette til tross, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under.
12Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg så dere kunne hellige meg i israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet som jeg har gitt dem.»
7Husk, glem ikke hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen. Helt fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom til dette stedet har dere vært trassige mot Herren.
8Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
43Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herrens ord, og dristet dere til å dra opp i fjellene.
2Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
24Da foraktet de det elskede landet, de trodde ikke på hans ord.
22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
45Da vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke deres rop og lyttet ikke til dere.
8Det samme gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utrede landet.
9For dere har ennå ikke kommet til det hvilestedet og den arven som Herren deres Gud gir dere.
51fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i ørkenen Sin, jeg var ikke helliget blant Israels barn.
52For du skal se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir til Israels barn.
4I førti år har jeg ført dere gjennom ørkenen. Klærne deres ble ikke slitt av dere, og sandalene på føttene deres ble ikke slitt.
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bo i dette landet,' og ikke vil høre på Herrens, deres Guds røst,
11‘Ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har holdt seg trofaste mot meg,
19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
40Men de ville ikke høre, og de fortsatte å følge sine tidligere skikker.
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.»
16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil bringe ulykke over hele dette folket."
14Men de ville ikke høre og var sta som sine fedres nakker, som ikke trodde på Herren sin Gud.
29Da sa jeg til dere: Bli ikke redde og frykt dem ikke.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen i førti år. Herren din Gud har vært med deg, du har ikke manglet noe.
21Og jeg har kunngjort det for dere i dag, men dere har ikke villet høre på Herrens røst eller på alt det han har sendt meg for å si til dere.
11Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?"
4Dere må ikke gjøre slik mot Herren deres Gud.
17Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?
2Men dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min stemme. Hva er det dere har gjort?'
30Men jeg vet at du og dine tjenere ikke ennå frykter Herren Gud.»
1Moses svarte og sa: "Men de vil ikke tro meg og vil ikke høre på min stemme. De vil si: Herren har ikke vist seg for deg."
2Dere vet nå at det ikke er deres barn som ikke har kjent og sett Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.
13Første gangen dere gjorde det, skjedde det fordi vi ikke søkte Herren på riktig måte, og derfor brøt han ut mot oss.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, som dere gjorde ved Massa.
4Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, og dere vil bli slått av deres fiender.
3Dere har ikke forlatt deres brødre i lang tid, helt til denne dag, og dere har holdt fast ved Herrens, deres Guds, bud.
22«Og hvis dere feiler og ikke holder alle disse budene som Herren har talt til Moses,