1 Mosebok 19:17
Da de hadde ført dem ut, sa han: 'Redd deg selv! Se deg ikke tilbake og stans ikke i hele områdets slette. Flykt til fjellene, for ikke å gå til grunne!'
Da de hadde ført dem ut, sa han: 'Redd deg selv! Se deg ikke tilbake og stans ikke i hele områdets slette. Flykt til fjellene, for ikke å gå til grunne!'
Da de hadde ført dem ut, sa han: Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers går du til grunne.
Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»
Da de hadde ført dem utenfor, sa en: "Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers blir du feid bort."
Da de hadde ført dem ut, sa den ene: 'Fly for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke i hele sletten. Fly til fjellene, så ikke bli ødelagt!'
Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: «Fly for ditt liv, se deg ikke tilbake, og opphold deg ikke på hele slettelandet. Fly til fjellene, for at du ikke skal bli drept.»
Og det skjedde at da de hadde ført dem ut, sa han: Flykt for livet; se ikke bak deg, og ikke stans i hele sletten; flykt til fjellet, ellers vil du bli tilintetgjort.
Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.
Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
Da de hadde ført dem ut, sa han: «Fly for livet ditt; se ikke tilbake og opphold deg ikke på slettene – løp til fjellet, for at du ikke skal gå til grunne.»
Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
Da de hadde ført dem ut, sa en: «Flykt for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt til fjellene, så du ikke går til grunne.»
As soon as they had brought them out, one of them said, "Flee for your lives! Don’t look back, and don’t stop anywhere in the plain! Flee to the mountains, or you will be swept away!"
Da de hadde ført dem ut, sa en: 'Flykt for ditt liv. Ikke se deg tilbake og ikke stans noe sted i sletten. Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.'
Og det skede, der de havde udledet dem udenfor, da sagde En: Frels dit Liv, see ikke bag dig, og bliv ikke i al denne Slette; frels dig paa Bjerget, at du ikke ødelægges.
And it came to pass, when they had brought them forth abroad, that he said, Escape for thy life; look not behind thee, neither stay thou in all the plain; escape to the mountain, lest thou be consumed.
Da de hadde ført dem utenfor, sa englene, "Flykt for livet ditt, se deg ikke tilbake, og stopp ikke noe sted på Sletten. Flykt til fjellene for at du ikke skal bli revet bort."
And it came to pass, when they had brought them out, that he said, Escape for your life; do not look behind you, nor stay anywhere in the plain; escape to the mountains, lest you be consumed.
And it came to pass, when they had brought them forth abroad, that he said, Escape for thy life; look not behind thee, neither stay thou in all the plain; escape to the mountain, lest thou be consumed.
Da de hadde ført dem ut, sa en av dem: "Fly for ditt liv! Se ikke bak deg, og bli ikke stående på sletten. Fly til fjellene, så du ikke skal bli ødelagt!"
Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: 'Røm for livet ditt; se deg ikke tilbake, og stopp ikke i hele området. Flykt til fjellene, så du ikke blir revet bort.'
Og da de hadde ført dem utenfor, sa han: Flykt for livet ditt, se ikke bak deg, og stans ikke i hele sletten. Flykt til fjellet, for at du ikke skal omkomme.
Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: Røm for livet, se ikke tilbake og opphold deg ikke i lavlandet; flykt til fjellene, ellers blir du ødelagt.
When they had brought them out they sayde: Saue thy lyfe and loke not behynde the nether tary thou in any place of the contre but saue thy selfe in the mountayne lest thou perisshe.
And whe they had brought him out, they sayde: Saue thy soule, and loke not behynde the, nether stonde thou in all this countre: Saue thy self vpon the mountayne, that thou perish not.
And when they had brought them out, the Angel said, Escape for thy life: looke not behinde thee, neither tarie thou in all the plaine: escape into ye mountaine, least thou be destroyed.
And when he had brought them out, he sayde: Saue thy selfe, and loke not behynde thee, neither tary thou in all this playne countrey Saue thy selfe in the mountaine, lest thou perishe.
And it came to pass, when they had brought them forth abroad, that he said, Escape for thy life; look not behind thee, neither stay thou in all the plain; escape to the mountain, lest thou be consumed.
It came to pass, when they had taken them out, that he said, "Escape for your life! Don't look behind you, neither stay anywhere in the plain. Escape to the mountain, lest you be consumed!"
And it cometh to pass when he hath brought them out without, that he saith, `Escape for thy life; look not expectingly behind thee, nor stand thou in all the circuit; to the mountain escape, lest thou be consumed.'
And it came to pass, when they had brought them forth abroad, that he said, Escape for thy life; look not behind thee, neither stay thou in all the Plain; escape to the mountain, lest thou be consumed.
And it came to pass, when they had brought them forth abroad, that he said, Escape for thy life; look not behind thee, neither stay thou in all the Plain; escape to the mountain, lest thou be consumed.
And when they had put them out, he said, Go for your life, without looking back or waiting in the lowland; go quickly to the mountain or you will come to destruction.
It came to pass, when they had taken them out, that he said, "Escape for your life! Don't look behind you, and don't stay anywhere in the plain. Escape to the mountains, lest you be consumed!"
When they had brought them outside, they said,“Run for your lives! Don’t look behind you or stop anywhere in the valley! Escape to the mountains or you will be destroyed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Få dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!'
6Lot gikk ut til dem i inngangen, lukket døren etter seg,
7og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem som dere synes er godt. Men gjør ikke noe mot disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'
9Men de svarte: 'Flytt deg bort der! Denne karen kom for å bo her som fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' Og de slo hardt mot Lot og var nær ved å slå inn døren.
10Men mennene (englene) strakk ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
11Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
12Da sa mennene til Lot: 'Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre i byen? Få dem ut av dette stedet!'
13'For vi skal ødelegge dette stedet. Deres rop er blitt så store for Herren at han har sendt oss for å ødelegge det.'
14Så gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, dem som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: 'Reis dere, kom ut av dette stedet! For Herren skal ødelegge byen.' Men hans svigersønner trodde han spøkte.
15Da morgenen var kommet, påskyndet englene Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå til grunne på grunn av byens synd.'
16Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
18Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
19'Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne og du har vist stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil ramme meg, og jeg dør.'
20'Se, den lille byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – og mitt liv skal bevares.'
21Engelen sa til ham: 'Se, jeg har godtatt dette også, at jeg ikke skal ødelegge byen du nevnte.'
22'Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er der.' Derfor kalte de byen Soar.
23Solen var gått opp over jorden da Lot ankom Soar.
24Da lot Herren det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra Herren ut av himmelen.
25Han ødela disse byene og hele sletten, alle innbyggerne i byene, og det som vokste på marken.
26Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
28Han så utover Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og da han så, steg røyken fra landet opp som røyken fra en smelteovn.
29Så da Gud ødela slettens byer, kom Gud i hu Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
30Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.
9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg: Hvis du går til venstre, tar jeg til høyre, og hvis du går til høyre, tar jeg til venstre."
10Lot løftet blikket og så hele Jordan-dalen, som var godt vannet overalt – før Herren ødela Sodoma og Gomorra – som Herrens hage, som landet Egypt, i retning av Soar.
11Lot valgte for seg hele Jordan-dalen, og Lot dro mot øst. Så skilte de seg fra hverandre.
12Abram ble boende i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i slettebyene og satte opp teltene sine nær Sodoma.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas byport. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Se, mine herrer, jeg ber dere, kom til deres tjeners hus og bli der over natten. Vask føttene, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de svarte: 'Nei, vi skal bli på torget i natt.'
14Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft nå blikket ditt og se fra stedet der du er, nordover og sør, østover og vest.
10Siddims dal var full av asfaltgroper. Kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der, mens resten flyktet til fjellene.
12De tok også Lot, Abrams brorsønn, og eiendelene hans, for han bodde i Sodoma, og dro av sted.
22Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
16Så reiste mennene seg og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
16Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen."
23Alle nasjonene vil spørre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva er årsaken til denne store vrede?'