1 Mosebok 27:3
Så ta nå våpnene dine, koggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og fang et stykke vilt til meg.
Så ta nå våpnene dine, koggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og fang et stykke vilt til meg.
Ta nå, jeg ber deg, våpnene dine, koggeret og buen, gå ut på marken og hent noe vilt til meg.
Så ta nå våpnene dine, koggeret og buen, gå ut på marken og jakt et stykke vilt til meg.
Ta nå våpnene dine, koggeret og buen din, gå ut på marken og jakt vilt til meg.
‘Ta nå med deg våpnene dine, bueren din og buen, og gå ut for å skaffe meg bytte fra marken.’
Ta nå dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut i marken for å fange et vilt dyr til meg.
Nå ber jeg deg, ta våpnene dine, din pil og bue, og gå ut til marken og hent meg noe viltkjøtt.
Ta derfor utstyret ditt, koggeret og buen, og gå ut på marken for å fange noe vilt til meg.
Så ta nå, jeg ber deg, dine våpen, koggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og fang vilt til meg.
Derfor, ta, ber jeg deg, dine våpen, din piler og din bue, og gå ut på marken for å fange noe hjortekjøtt til meg.
Så ta nå, jeg ber deg, dine våpen, koggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og fang vilt til meg.
«Så ta nå ditt jaktutstyr, ditt kogger og din bue, gå ut på marken og skaff meg vilt.»
Now then, please take your weapons—your quiver and bow—and go out to the open country to hunt some wild game for me.
Ta nå dine våpen, kogger og bue, og gå ut på marken og skyt noe vilt for meg.
Saa tag nu dit Redskab, dit Kogger og din Bue, og gak ud paa Marken og fang mig noget Vildt.
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me some venison;
Derfor, ta dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut i marken og fang litt vilt til meg.
Now therefore take, I ask you, your weapons, your quiver and your bow, and go out to the field, and get me some venison;
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me some venison;
Ta nå dine våpen, pilekoggeret og buen, og gå ut i marken og skaff meg vilt.
Ta derfor dine våpen, koggeret og buen din, og gå ut på marken og jakt litt for meg,
Derfor, ber jeg deg, ta dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken for å fange vilt til meg.
Ta dine piler og buen din og gå ut på marken for å skaffe meg kjøtt;
Now therfore take thi weapes thy quiver and thi bowe and gett the to the feldes and take me some venyso
Now therfore take thy geer, thy quyuer and thy bowe, and get the forth to the felde, and take me some venyson,
Wherefore nowe, I pray thee take thine instrumentes, thy quiuer and thy bowe, and get thee to the fielde, that thou mayest take mee some venison.
Nowe therefore take I pray thee thy weapons, thy quyuer and thy bowe, and get thee to the fielde, that thou mayest take me some venison.
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me [some] venison;
Now therefore, please take your weapons, your quiver and your bow, and go out to the field, and take me venison.
and now, take up, I pray thee, thy instruments, thy quiver, and thy bow, and go out to the field, and hunt for me provision,
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me venison.
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me venison;
So take your arrows and your bow and go out to the field and get meat for me;
Now therefore, please take your weapons, your quiver and your bow, and go out to the field, and take me venison.
Therefore, take your weapons– your quiver and your bow– and go out into the open fields and hunt down some wild game for me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Lag et deilig måltid til meg, slik jeg liker det, og bring det til meg, så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, hans sønn. Og Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det med seg.
7'Bring meg vilt og lag et deilig måltid for meg, så jeg kan spise, og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.'
8Så hør nå, min sønn, på det jeg sier deg.
9Gå til flokken og hent meg to gode kjeer, så jeg kan lage et deilig måltid til din far, slik han liker det.
10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde forlatt Isaks nærvær, kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.
31Han laget også et deilig måltid og brakte det til sin far. Han sa til sin far: 'Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
15Elisja sa til ham: 'Ta en bue og piler,' og han tok en bue og piler til ham.
19Jakob sa til sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Sett deg til bords og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
20Men Isak sa til sin sønn: 'Hvordan fant du det så fort, min sønn?' Og han svarte: 'Fordi Herren din Gud førte det foran meg.'
25Da sa han: 'Bring det nærmere til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg.' Så han brakte det til ham, og han spiste, og han brakte vin til ham, og han drakk.
2Og han sa: 'Se nå, jeg er blitt gammel og vet ikke dagen for min død.'
20Jeg vil skyte tre piler til siden, som om jeg skyter mot et mål.
21Da skal jeg sende gutten og si: 'Gå, finn pilene.' Hvis jeg sier til gutten, 'Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem,' kom da, for du har fred og det er ikke fare, så sant Herren lever.
22Men hvis jeg sier til gutten, 'Se, pilene er bortenfor deg,' gå da bort, for Herren sender deg bort.
33Da ble Isak grepet av voldsom skjelving og sa: 'Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham, og han skal forbli velsignet.'
36Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene som jeg skyter.' Mens gutten løp, skjøt han pilen over ham.
37Gutten nådde stedet der pilen hadde falt, og Jonatan ropte etter ham: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'.
35Han lærte opp mine hender til krig, så mine armer skjøt den hardest bøyde bue.
3'Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far i marken hvor du er, og jeg vil tale om deg til min far. Så skal jeg se hva han gjør og fortelle deg det.'
12Han spente sin bue og satte meg som et mål for sin pil.
13Han sendte piler inn i mine nyrer fra sitt kogger.
11Jakob fortsatte: 'Ta imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har alt jeg trenger.' Så insisterte han på at Esau skulle ta imot, og Esau tok imot.
9Og Herren sa til ham: "Hent for meg en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en ung due."
3Jeg vil slå buen ut av din venstre hånd og få pilene til å falle ut av din høyre hånd.
8Den dagen var der en av Sauls tjenere der, innelåst for Herrens skyld. Hans navn var Doeg, en edomitt, den fremste av Sauls gjetere.
27La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min.
9Da sa han til meg: 'Kom hit og gjør ende på meg, for jeg er grepet av angst, selv om livet ennå er i meg.'
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
29Hvis dere nå tar denne også fra meg, og ulykke rammer ham, så vil dere bringe mine grå hår med sorg ned i dødsriket.'
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"
5Fri deg selv som en gaselle fra jegerens hånd, som en fugl fra fangerens snare.
20Min ære fornyet seg stadig, og buen i min hånd ble sterk igjen.
22Og jeg har gitt deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med min sverd og bue."
3Du er den vakreste blant menneskenes barn, nåde er strømmet ut over dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig.
34Han gjør mine føtter som hindens og lar meg stå på mine høyder.
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.
13Da sa hans mor til ham: 'Din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare hør på min stemme, og gå og hent meg de kjeene.'
29Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.