Jesaja 38:9

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Dette er det skriftet Hiskia, Judas konge, skrev da han var syk og ble frisk igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge til Herren, for han har seiret storartet. Hest og rytter kastet han i havet.» 2 «Herren er min styrke og min sang, han har blitt min frelse. Dette er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.» 3 «Herren er en kriger, Herren er hans navn.» 4 «Faraos vogner og hans hærstyrker kastet han i havet; hans utvalgte stridsmenn druknet i Sivsjøen.» 5 «Dype vann dekket dem; de sank til bunns som en stein.» 6 «Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden.» 7 «I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.» 8 «Ved ditt åndepust samlet vannene seg, bølgene sto som en vegg, dypene stivnet midt i havet.» 9 «Fienden sa: Jeg vil forfølge, ta igjen, dele bytte, min sjel skal fylles. Jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.» 10 «Du pustet og havet dekket dem; de sank som bly i mektige vann.» 11 «Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i priser, som gjør undere?» 12 «Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.» 13 «I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.» 14 «Folkene hørte det, de skalv. Redsler grep Filisterlands innbyggere.» 15 «Da ble Edoms ledere vettskremte, Moabs høvdinger grepet av skjelving, alle Kanaans innbyggere smeltet av frykt.» 16 «Skrekk og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de stille som stein. Inntil ditt folk, Herre, går forbi, inntil det folk du skapte, har gått forbi.» 17 «Du fører dem inn og planter dem på ditt arvelands fjell, det sted du har laget til din bolig, Herre, et hellig sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.» 18 «Herren skal herske for evig og alltid.» 19 For da Faraos hester, vogner og ryttere kom ned i sjøen, lot Herren havets vann strømme over dem, mens Israels barn gikk på tørt land midt i sjøen. 20 Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med trommer og dans. 21 Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har seiret stort; hest og rytter kastet han i havet.»
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå, at jeg, jeg er han, og det er ingen gud ved min side. Jeg dreper og gir liv; jeg sår og helbreder, og ingen kan redde fra min hånd."
  • Dom 5:1-9 : 1 Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen: 2 "Lov Herren når Israels ledere tar ansvar og folket villig gir seg i kamp. 3 Hør, konger! Lytt, fyrster! Jeg, ja, jeg skal synge for Herren; jeg vil synge for Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms marker, da skalv jorden og himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann. 5 Fjellene skalv for Herrens ansikt, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud. 6 I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier. 7 Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel. 8 De valgte seg nye guder, og da var det krig ved portene. Da fantes det ikke skjold eller spyd blant Israels førti tusen menn. 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Lov Herren! 10 Dere som rir på hvite esler, sitter på tepper, og dere som vandrer langs veien, snakk om dette! 11 Hør lyden av stemmene ved vanningsstedene. Der forteller de Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdige gjerninger mot Israels krigere. Da går Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Reis deg, Barak, ta dine fanger, Abinoams sønn. 13 Da fikk de som ble igjen, overtaket over de mektige; Herrens folk, de sterke, gikk med meg. 14 Fra Efraim kom de som hadde sin rot i Amalek; etter deg, Benjamin, blant dine folk. Fra Makir dro herskerne ned, og fra Sebulon de som fører skriverstav. 15 Høvdingene i Issakar fulgte Debora, og slik som Issakar, slik fulgte Barak til dalens dyp, i hans fotspor. I Rubens delinger store hjertenivåer. 16 Hvorfor ble du blant kveggjerdene for å høre sauefløytens piping? I Rubens delinger store hjertetanker. 17 Gilead hvilte på den andre siden av Jordan, og Dan hvorfor oppholdt han seg i skipene? Asjer ble ved havets kyst og ble boende ved sine havner. 18 Sebulon er et folk som satte livet på spill, og Naftali gikk til slettens høyder. 19 Kongene kom og kjempet, Kanaans konger kjempet i Taanak ved Megiddos vann. Sølv vant de ikke. 20 Fra himlene kjempet de, stjernene fra sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisjons elv feide dem bort, den eldgamle elven, Kisjons elv. Min sjel, tramp med styrke. 22 Da trampet hestenes hover, galloping for rytternes hester. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann den bitre deres innbyggere, siden de ikke kom Herrens hjelp til de mektige. 24 Velsignet er Ja'el, Hebers kenittenes hustru, høyest velsignet av kvinner i teltet. 25 Han ba om vann, hun ga ham melk, i en herlig skål brakte hun smør. 26 Hun rakte hånden etter teltpluggen, høyre hånd til arbeiderenes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode, knuste og gjennomboret hans tinning. 27 Mellom hennes føtter falt han, lå der; der falt han død om. 28 Gjennom vinduet skrek Siseras mor, i sprekken ropte hun: Hvorfor kommer ikke hans vogn, hvorfor trekker trinnene hans ut? 29 De kloke kvinner rundt henne svarte henne, ja, hun svarte til seg selv også: 30 De har sikkert funnet bytte og deler det, en pike eller to for enhver mann, som bytte av farget tøy for Sisera, brokade som bytte for nakken. 31 Slik skal alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham skal være som når solen står opp i sin makt. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hanna ba, og hun sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, min kraft er opphøyd i Herren. Munnen er vidåpen mot fiendene, for jeg fryder meg i din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren, for det finnes ingen utenom deg. Ingen klippe er som vår Gud. 3 Slutt med å tale stolte ord, la ikke arroganse komme ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og handlinger blir veid av ham. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snubler har fått styrke. 5 De mette må arbeide for brød, mens de sultne har fått hvile. Den barnløse føder sju, mens hun som hadde mange barn, visner bort. 6 Herren både dreper og gir liv, han sender ned til dødsriket og fører tilbake. 7 Herren gjør fattig og gir rikdom, han fornedrer og opphøyer. 8 Han reiser den fattige fra støvet, løfter den trengende fra asken, for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærefull trone. For jordens grunnvoller tilhører Herren, og han har lagt verden på dem. 9 Han vokter sine frommes føtter, men de onde går til grunne i mørket; for ingen blir sterk av egen kraft. 10 Herrens motstandere blir slått i stykker, han tordner mot dem fra himmelen. Herren skal dømme jordens ender, han gir styrke til sin konge og opphøyer sin salvedes horn.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kong Hiskia og lederne sa til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Så sang de lovprisninger med glede og bøyde seg og tilba.
  • Job 5:18 : 18 For han sårer, men leger også; han skader, og hans hender helbreder.
  • Sal 18:1 : 1 Til sangmesteren. En salme av David, Herrens tjener, som han sang til Herren den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
  • Sal 30:11-12 : 11 Hør, Herre, og vær meg nådig; Herre, vær min hjelper. 12 Du har vendt min klage til dans, du har løst min sekkekledning og kledd meg med glede.
  • Sal 107:17-22 : 17 De dårer som led på grunn av sine egne overtredelser og sine misgjerninger, 18 deres sjel avskydde all slags mat, og de nådde dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven. 21 Måtte de takke Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn. 22 La dem ofre lovprisningsofre og fortelle om hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, for han har hørt min bønn og mitt rop om nåde. 2 Han har bøyd sitt øre til meg, derfor vil jeg kalle på ham så lenge jeg lever. 3 Dødens bånd hadde omsluttet meg, og dødsskyggens trengsler fant meg; jeg kjente trengsel og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, redd min sjel!
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren har tuktet meg hardt, men han overlot meg ikke til døden. 19 Åpne for meg rettferdighetens porter, jeg vil gå inn i dem og prise Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 Den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, Herre, for du var vred på meg, men din vrede har vendt seg bort, og du har trøstet meg.» 2 Se, Gud er min frelse! Jeg stoler på ham og er ikke redd, for Herren er min styrke og min sang, og han ble min frelse. 3 Med glede skal dere øse vann fra frelsens kilder. 4 Den dagen skal dere si: «Takk Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd. 5 Syng for Herren, for han har gjort store ting! La dette bli kjent over hele jorden.» 6 Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige blant deg!»
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet i stykker, men han vil helbrede oss. Han har slått oss, men han vil forbinde våre sår. 2 Han vil gi oss liv om to dager, på den tredje dagen vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter. 2 Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage. 3 Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og Han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp, og Du hørte min stemme. 4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og vannstrømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger gikk over meg. 5 Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen få se ditt hellige tempel.' 6 Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt. 7 Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine lås og bommer var bak meg for alltid. Men Du førte mitt liv opp av graven, Herre min Gud. 8 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren, og min bønn nådde til Deg, til ditt hellige tempel. 9 De som tilber tomme avguder, de gir avkall på sin nåde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at han hadde vært syk og var blitt frisk.

    2Hiskia ble glad for dem og viste dem sitt skattkammer, sølvet og gullet, krydrene og den fine oljen, hele våpenlageret sitt og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke noe i huset hans eller i hele riket sitt som Hiskia ikke viste dem.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: "Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?" Hiskia svarte: "De kom fra et land langt borte, fra Babylon."

  • 79%

    1På den tiden ble Hiskia syk og måtte forberede seg på å dø. Jesaja, profeten, sønn av Amos, kom til ham og sa: 'Så sier Herren: Gi dine etterlatenskaper i orden, for du skal dø og ikke leve lenger.'

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3'Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som var godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.

    4Jesaja hadde ennå ikke forlatt den midtre gården, da Herrens ord kom til ham og sa:

    5'Vend tilbake og si til Hiskia, leder for mitt folk: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.'

    6'Jeg vil legge femten år til dine dager. Jeg vil frelse deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil beskytte denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld.'

    7Jesaja sa: 'Ta en klump fiken.' De tok den og la den på byllen, og så ble Hiskia frisk.

    8Hiskia spurte Jesaja: 'Hva er tegnet på at Herren vil helbrede meg, så jeg kan gå opp til Herrens hus den tredje dagen?'

    9Jesaja svarte: 'Dette er tegnet fra Herren til deg om at Herren vil gjøre hva han har sagt: Skal skyggen gå ti trinn fram eller tilbake med ti trinn?'

    10Hiskia sa: 'Det er lett for skyggen å strekke seg ti trinn fram. Nei, la skyggen vende tilbake med ti trinn.'

    11Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå tilbake de ti trinnene som den hadde gått ned på Akahs trapp.

    12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, Babylons konge, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.

  • 78%

    1I de dagene ble Hiskia syk til døden. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Gi beskjed til din husstand, for du skal dø og ikke leve.»

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt med høy røst.

    4Herrens ord kom til Jesaja, og sa:

    5«Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil legge femten år til dine dager.

    6Jeg vil også redde deg fra Assyrias konge og denne byen, og jeg vil beskytte denne byen.»

    7«Dette skal være tegnet for deg fra Herren, at Herren vil gjøre dette som han har sagt:

    8Se, jeg lar skyggen som har gått ned på Akas' trapp, ved solen, gå tilbake ti trinn bakover.» Så gikk solen ti trinn tilbake på trappen som den var gått ned.

  • 22Så reddet Herren Esekias og Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre, og førte dem til ro på alle kanter.

    23Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og kostbare gjenstander til Esekias, Judas konge, og fra da av ble han opphøyet i øynene til alle nasjonene.

    24På den tiden ble Esekias syk til døden, men han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.

    25Men Esekias vendte ikke tilbake til Herren i samsvar med den velviljen han hadde opplevd, for hans hjerte ble stolt, og derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

    26Men Esekias ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, han og Jerusalems innbyggere, så derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias' dager.

  • 20Herren hørte til Hiskia og helbredet folket.

  • 76%

    21Jesaja sa: Ta en masse fikener og legg dem som plaster på byllen, så han kan bli frisk.

    22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?

  • 32Resten av Esekias' gjerninger og hans fromhet er skrevet i Jesaja, Amos' sønns visjon, i boken til Judas og Israels konger.

  • 10Jeg sa: I mine dager skal jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er frarøvet resten av mine år.

  • 73%

    14Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp i Herrens hus. Der bredte Hiskia det ut foran Herren.

    15Hiskia ba til Herren og sa:

  • 21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, fordi du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria,

  • 14Hiskia tok imot brevene fra sendebudene, leste dem og gikk opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i sorg, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 5Jesaja sa til Hiskia: "Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:

  • 16Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens ord:'

  • 20Da sendte Jesaja, Amots' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt din bønn angående Sankerib, kongen av Assyria.»

  • 8Kongen sa til Hazael: 'Ta med en gave og gå for å møte Guds mann. Spør Herren gjennom ham om jeg vil bli frisk av denne sykdommen.'

  • 19Hiskia sa til Jesaja: 'Herrens ord som du har talt, er godt.' For han tenkte: 'Er det ikke i det minste fred og trygghet i mine dager?'

  • 5Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,

  • 19Alt det andre som Akas gjorde, er det ikke nedtegnet i boken om Judas kongers historie?

  • 9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakish, med hele sitt kongedømme med seg, til Esekias, Judas konge, og til hele Juda i Jerusalem, og sa:

  • 2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har reist meg opp og ikke latt mine fiender fryde seg over meg.

  • 1I det fjortende året av kong Hiskias regjeringstid kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • 3Herren vil beskytte ham og gi ham liv, gjøre ham lykkelig på jorden. Ikke overgi ham til hans fienders makt.