For korlederen, etter Jedutun. En salme av David.

Kun til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes mye.

Hvor lenge vil dere storme mot en mann, alle dere som vil drepe ham, som en skakkvegg, en sammenfalt mur?

De legger råd for å styrte ham fra hans høyde. De elsker løgn. Med munnen velsigner de, men i sinnet forbanner de. Sela.

Kun hos Gud skal min sjel være stille, for fra ham kommer mitt håp.

Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

Stol på ham til enhver tid, folk, utøs deres hjerte for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.

Bare tomhet er menneskenes barn, løgnens sønner; med vekten kan de stige opp, de er lettere enn tomhet, alle sammen.

Sett ikke deres lit til undertrykkelse, og sett ikke falsk håp til røveri; om rikdommen vokser, la ikke hjertet henge ved den.

Én ting har Gud talt, to ting har jeg hørt: at styrke tilhører Gud.

Og med deg, Herre, er nåde. For du belønner hver mann etter hans gjerninger.