1 Å, om du var som en bror for meg, som ble ammet ved min mors bryst! Dersom jeg fant deg ute, kunne jeg kysse deg uten at noen foraktet meg.

2 Jeg ville lede deg og ta deg med til min mors hus, der hun lærte meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.

3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.

4 Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyrr den ikke før den selv vil.

5 Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lænet mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fikk rier som fødte deg.

6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er hard som dødsriket. Den flammer opp som ild, en mektig lue.

7 Store vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen ga husets rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.

8 Vi har en liten søster som ennå ikke har bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster den dagen hun blir omtalt?

9 Hvis hun er en mur, bygger vi en sølvfestning mot henne. Hvis hun er en dør, setter vi en sedertreplanke rundt henne.

10 Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Slik fant jeg fred i hans øyne.

11 Salomo hadde en vingård i Ba'al-Hamon. Han overlot vingården til vokterne. Hver skulle gi for dens frukt tusen sølvpenger.

12 Min egen vingård er for meg. De tusen er til deg, Salomo, og to hundre til vokterne av dens frukt.

13 Du som sitter i hagene, vennene lytter til din stemme. La meg høre den!

14 Fly, min elskede, og vær som en gasell eller som en ung hjort på de velluktende fjell.