1 Samuelsbok 18:4

GT, oversatt fra Hebraisk

Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:42 : 42 Så tok farao sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd. Han kledde ham i fine lin-klær og la en gullkjede rundt halsen hans.
  • Est 6:8-9 : 8 «La dem hente en kongelig drakt som kongen selv har båret, og en hest som kongen selv har ridd på, og som bærer en kongelig krone.» 9 «La drakten og hesten bli betrodd til en av kongens mest ærede hoffmenn, la dem kle den mannen som kongen ønsker å ære, og la ham ri på hesten gjennom byens gater mens de roper foran ham: 'Slik gjøres det med den mannen som kongen ønsker å ære.'»
  • Jes 61:10 : 10 Jeg vil juble stort i Herren, min sjel skal glede seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt og dekket meg med rettferdighetens kappe, lik en brudgom som pynter seg med en krans og som en brud som pynter seg med smykker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus.

    3Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 77%

    39Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.

    40Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'

    41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

    42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 4Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'

  • 76%

    11David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 18Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.

  • 74%

    4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

    5Davids menn sa til ham: 'I dag er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det du ønsker.' Da reiste David seg og skar i all hemmelighet av Sauls kappe.

  • 74%

    38Saul kledde David i sin egen rustning. Han satte en kobberhjelm på hodet hans og tok på ham en brynje.

    39David festet Sauls sverd over rustningen og prøvde å gå, men det gikk ikke, for han var ikke vant til det. 'Jeg kan ikke gå med dette,' sa han til Saul, 'jeg er ikke vant til det.' Og han la det av seg.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

  • 74%

    1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.

    2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'

    4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'

    5Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?

    6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.

  • 73%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»

    7Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»

    8Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»

  • 73%

    12Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

    13Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.

  • 73%

    10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.

  • 72%

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'

    17Jonatan fikk David til å avlegge ed igjen på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 72%

    33Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i raseri og spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde ydmyket ham.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 22Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.

  • 22Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.

  • 9David sa til Akhimelek: «Har du et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken mitt sverd eller annet utstyr med meg, siden kongens oppdrag var hastig.»

  • 13David sa til mennene sine: 'Belt opp hver mann sitt sverd!' Så beltet hver mann opp sitt sverd. David beltet også opp sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen med utstyret.

  • 21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble en av hans våpendragere.

  • 5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

  • 27David var kledd i en kappe av fint lin, og alle levittene som bar arken, sangerne, og Kenanja, lederen av bærerene, bar også linske kapper. David hadde på seg en lin-efod.

  • 28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'

  • 13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 25Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.

  • 3Og Akia, sønn av Akitub, bror av Ikabot, sønn av Pinehas, sønn av Eli, som var Herrens prest i Shilo, bar Efoden. Folket var ikke klar over at Jonatan hadde gått.

  • 14David danset foran Herren med all sin styrke, iført en lin efod.

  • 12David gikk og hentet knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, for å gi dem en verdig begravelse.

  • 42Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.