1 Samuelsbok 25:36
Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.
Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.
When Abigail went to Nabal, he was in the house holding a banquet like that of a king. He was in high spirits and very drunk, so she told him nothing at all until daybreak.
Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
Og Abigail kom til Nabal, og see, han havde et Gjæstebud i sit Huus, som en Konges Gjæstebud, og Nabals Hjerte var vel (tilmode) hos sig selv, og han var saare drukken, men hun kundgjorde ham ikke et Ord, lidet eller stort, indtil det blev lyst om Morgenen.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom.
And Abigail came to Nabal, and behold, he was holding a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunk; therefore she told him nothing, little or much, until morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
Da Abigail kom til Nabal, se, da holdt han et gjestebud i huset sitt, som en kongelig fest; og hans hjerte ble glade, for han var meget drukket. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgenen kom.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
But whan Abigail came to Nabal, beholde, he had prepared a feast in his house like a kynges feast, and his hert was mery, for he was very dronken. And she tolde him nothinge, nether small ner greate vntyll ye cleare mornynge.
So Abigail came to Nabal, and behold, he made a feast in his house, like the feast of a King, and Nabals heart was mery within him, for he was very drunken: wherefore shee tolde him nothing, neither lesse nor more, vntil the morning arose.
And Abigail came to Nabal, and beholde, he held a feast in his house lyke the feast of a king, and Nabals heart was mery within hym, for he was very drunken: Wherfore she tolde him nothyng neither lesse nor more, vntyll the morowe mornyng.
¶ And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart [was] merry within him, for he [was] very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail cometh in unto Nabal, and lo, he hath a banquet in his house, like a banquet of the king, and the heart of Nabal `is' glad within him, and he `is' drunk unto excess, and she hath not declared to him anything, less or more, till the light of the morning.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail went back to Nabal; and he was feasting in his house like a king; and Nabal's heart was full of joy, for he had taken much wine; so she said nothing to him till dawn came.
Abigail came to Nabal; and behold, he held a feast in his house, like the feast of a king. Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken. Therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
When Abigail went back to Nabal, he was holding a banquet in his house like that of the king. Nabal was having a good time and was very intoxicated. She told him absolutely nothing until morning’s light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hun ham alt. Da fikk hjertet hans et slag og ble som stein.
38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss for å hente deg som hans hustru.'
41Hun steg opp, bøyde seg ned for dem og sa: 'Her er din tjenerinne, klar til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.'
42Abigail skyndte seg, steg opp på sitt esel, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte med Davids budbringere og ble hans hustru.
17Tenk nøye over hva du skal gjøre, for en stor ulykke truer vår herre og hele hans hus. Han er en skammelig mann, ingen kan snakke til ham.
18Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to krukker vin, fem tilberedte sauer, fem sekkepakker ristet korn, hundre klaser rosiner og to hundre fikenklaser, og la dem på eslene.
19Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal noe om dette.'
20Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
14En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'
15Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem i markene.
2Det var en mann i Maon, og hans eiendom lå i Karmel. Mannen var veldig rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sine sauer.
3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var en klok og vakker kvinne, men mannen var hardhjertet og ond i sine gjerninger. Han tilhørte Kalebs familie.
4David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
6Si til ham: 'Måtte du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier ha fred!'
23Da Abigail så David, skyndte hun seg å stige av eselet, falt ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
24Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
25La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal. Som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene du sendte.
26'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
27Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
31da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
33'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
34'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'
35David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.
9Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
10Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere i dag som har brutt ut fra sine herrer.'
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
13David inviterte ham og Uria spiste og drakk sammen med ham. David fikk ham beruset. Men om kvelden gikk Uria ut og la seg sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
20Da Abner kom til David i Hebron, hadde han med seg tjue menn. David laget en fest for Abner og de menn som var med ham.
25I dag har han gått ned og ofret mange okser, gjøkalver og sauer, og han har invitert alle kongens sønner, hærførerne og presten Abjatar. Nå spiser og drikker de sammen med ham og roper: 'Leve kong Adonja!'
4Hennes svigerfar, jentas far, holdt ham tilbake, og mannen ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk, og overnattet der.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa til sin svigersønn: 'Spis litt brød for å styrke deg, så dere kan dra videre med energi.'
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: 'Vær så snill, bli over natten, og nyt selskapet.'
5Davids to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, enke etter Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.
16Han førte ham ned, og se, de var spredt over hele marken, spiste, drakk og feiret på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filistrene og Juda.
3David bosatte seg hos Akisj i Gat sammen med mennene sine og familiene deres – han selv med sine to koner, Akinoam fra Jizre'el og Abigajil, enken etter Nabal fra Karmel.
26Ved daggry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
25Så satte hun det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
21Så førte han dem til sitt hus og ga deres esler mat. De vasket føttene sine, spiste og drakk.
4Den unge kvinnen var meget vakker, hun tjente kongen og pleiet ham, men kongen hadde ikke samleie med henne.
14Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."
5Se, vinen er bedragerisk; en arrogant mann som ikke bor i sitt eget hus, fyller sin sjel med det som fører til død; han er som døden, umettelig; han samler seg folk og hoper sammen nasjoner.
41Adonja og alle hans gjester hørte lyden av feiringen da de hadde avsluttet festmåltidet. Da Joab hørte lyden fra hornet, spurte han: «Hvorfor er det så mye uro i byen?»
12Kom, la oss ta vin! La oss nyte det gode, men vær oppmerksom på at det kan få konsekvenser; i morgen kan bringe nye utfordringer som må håndteres med visdom.