1 Jehosafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg med Akab.

2 Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet mange dyr til ære for ham og folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp til Ramot-Gilead.

3 Akab, Israels konge, sa til Jehosafat, kongen av Juda: 'Vil du dra med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte ham: 'Som du er, så er jeg; mitt folk som ditt folk, jeg vil være med deg i krigen.'

4 Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'

5 Israels konge samlet de profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud skal gi det til kongen.'

6 Men Jehosafat sa: 'Er det ikke her enda en profet fra Herren, så vi kan spørre ham?'

7 Israels konge sa til Jehosafat: 'Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han sier alltid noe ondt om meg. Han er Mika, sønn av Jimla.' Men Jehosafat sa: 'La ikke kongen si slik.'

8 Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'

9 Israels konge og Jehosafat, Juda konge, satt der, kledd i kongelige klær, på tronen, ved inngangen til Samarias byport, og alle profetene profeterte foran dem.

10 Sidkia, sønn av Kenaana, hadde laget seg noen jernhorn og sa: 'Så sier Herren: Med disse skal du støte arameerne til de er ødelagt.'

11 Alle de andre profetene profeterte også og sa: 'Dra opp til Ramot-Gilead og ha framgang! Herren skal gi det i kongens hånd.'

12 Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetene forkynner med én munn godt for kongen. La derfor ditt ord være som deres, og tal godt.'

13 Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, jeg skal kun si det som min Gud sier til meg.'

14 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang! De skal bli gitt i deres hånd.'

15 Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg be deg om å ikke tale annet enn sannhet til meg i Herrens navn?'

16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'

17 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'

18 Mika fortsatte: 'Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.'

19 Herren sa: 'Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Og den ene sa ditt og den andre sa datt.

20 Han svarte: 'Jeg skal gå og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn.' Da sa Herren: 'Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå og gjør det!'

21 Han svarte: 'Jeg skal gå og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn.' Da sa Herren: 'Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå og gjør det!'

22 Nå se, Herren har lagt en løgnens ånd i disse dine profeters munn, og Herren har besluttet ulykke for deg.'

23 Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram, slo Mika på kinnet og spurte: 'Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg til å tale til deg?'

24 Mika svarte: 'Du skal få se den dagen når du går fra rom til rom for å skjule deg.'

25 Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongesønnen.'

26 Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongesønnen.'

27 Men Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han fortsatte: 'Hør, alle folk!'

28 Så dro Israels konge med Jehosafat, Juda konge, opp til Ramot-Gilead.

29 Israels konge sa til Jehosafat: 'Jeg skal forkledde meg og gå i krigen, men du kan ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i krigen.

30 Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'

31 Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.

32 Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

33 Men en mann skjøt en pil i blinde og traff Israels konge mellom brynjeskjøtene og vesten. Kongen sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampen, for jeg er såret.'

34 Men slaget ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppe i vognen mot arameerne til om kvelden, og han døde ved solnedgang.