2 Samuelsbok 1:26

GT, oversatt fra Hebraisk

Jeg sørger dypt over deg, min bror Jonatan. Du var veldig kjær for meg. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinnekjærlighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1-4 : 1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel. 2 Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus. 3 Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel. 4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.
  • 1 Sam 19:2 : 2 Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
  • 1 Sam 20:17 : 17 Jonatan fikk David til å avlegge ed igjen på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.
  • 1 Sam 20:41 : 41 Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.
  • 1 Sam 23:16 : 16 Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    22Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, de ble aldri adskilt i døden. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.

    24Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.

    25Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.

  • 27Hvordan har heltene falt, og kampens våpen gått tapt! Det er et dypt tap for Israel.

  • 1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 75%

    3Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.

  • 17Jonatan fikk David til å avlegge ed igjen på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 74%

    41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

    42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 72%

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.

    12Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'

    13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

    14Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart.

  • 72%

    2Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'

    3David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'

    4Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 29Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har lyset opp fordi jeg smakte litt av denne honningen.

  • 4David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'

  • 30Da ble Saul veldig sint på Jonatan og sa til ham: 'Din onde mor, tror du ikke jeg vet at du skammer deg over Isais sønn?'

  • 39For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 69%

    2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'

    4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'

  • 69%

    8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'

    9Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'

  • 69%

    43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.

  • 6Ditt hode hever seg som Karmel, og håret ditt er som purpur. En konge ser beundrende på deg.

  • 1Om du bare kunne være som en nær venn for meg, du som ble ammet ved min mors bryst! Da, om jeg fant deg ute, kunne jeg kysse deg, uten at noen ville se ned på oss.

  • 13Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.

  • 69%

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»

    18Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.

  • 22Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.

  • 68%

    6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.

  • 24Se, som ditt liv var dyrebart i mine øyne denne dag, så må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og måtte han redde meg fra all nød.»

  • 9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste av kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, at du insisterer så sterkt?

  • 10Hvor vakre er dine kjærlighetsord, min søster, min brud! Hvor mye bedre er dine kjærlighetsord enn vin, og duften av oljene dine er bedre enn noen duft!

  • 2La han kysse meg med sine kyss! For din kjærlighet er mer kostbar enn vin.

  • 21De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan først, så Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 7Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»

  • 37Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'

  • 35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.