1 Krigen mellom Sauls hus og Davids hus var langvarig. David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble svakere.

2 I Hebron fikk David sønner. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Ahinoam fra Jizreel.

3 Den andre var Kileab, sønn av Abiga'il, Nabal fra Karmels enke.

4 Den fjerde var Adonija, sønn av Haggit. Den femte var Sefatja, sønn av Abital.

5 Den sjette var Jitream, sønn av Egla, Davids ektefelle.

6 Mens krigen mellom Sauls hus og Davids hus varte ved, ble Abner sterkere i Sauls hus.

7 Saul hadde en medhustru ved navn Rispa, datter av Aja. Isjbosjet sa til Abner: 'Hvorfor har du vært sammen med Rispa, min far konkubine?'

8 Abner ble veldig sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode som er lojal mot Juda? I dag har jeg vist trofasthet mot Sauls hus, din far, hans brødre og venner. Jeg har ikke overgitt deg til Davids hånd, men du beskylder meg for en kvinnes sak nå?'

9 Måtte Gud straffe Abner om jeg ikke handler for David som Herren har lovet ham.

10 nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.

11 Og Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord av frykt for ham.

12 Abner sendte straks budbringere til David og sa: 'Hvem tilhører landet? Inngå en avtale med meg, så vil jeg hjelpe deg med å samle hele Israel til deg.'

13 David svarte: 'Bra, jeg vil inngå en avtale med deg, men én ting fordrer jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt med mindre du først bringer Sauls datter Mikal til meg når du kommer for å møte meg.'

14 David sendte budbringere til Isjbosjet, sønn av Saul, og sa: 'Gi meg min hustru Mikal, som jeg har forlovet meg med for hundre filisteres forhud.'

15 Isjbosjet sendte bud og tok henne fra mannen hennes, Paltiel, sønn av Laish.

16 Mannen hennes fulgte henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Gå hjem!' Da vendte han tilbake.

17 Abner hadde allerede snakket med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere David som konge over dere.'

18 Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'

19 Så snakket Abner også med benjamittene. Deretter gikk han til Hebron for å informere David om alt som Israel og hele Benjamins hus hadde besluttet var godt.

20 Da Abner kom til David i Hebron, hadde han med seg tjue menn. David laget en fest for Abner og de menn som var med ham.

21 Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer.'

22 Da Abner kom til David i Hebron, hadde han med seg tjue menn som var hans følge. David lagde en fest for Abner og mennene som var med ham.

23 Da Joab og hele Davids hær vendte tilbake fra et raid og hadde med seg mye bytte, fikk de vite at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, men at kongen hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred.

24 Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg! Hvorfor lot du ham gå, slik at han kunne dra i fred?'

25 Joab fortsatte: 'Du kjenner Abner, sønn av Ner, godt. Han kom for å bedra deg og finne ut hvor du går og hvor du kommer, og for å lære alt du gjør.'

26 Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham til å komme tilbake fra cisternen i Sira. Men David visste ingenting om det.

27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side inn i porten for å snakke med ham i stillhet. Der stakk han ham i magen, og Abner døde på grunn av As'aels blod, Joabs bror.

28 Etterpå fikk David høre om dette, og han sa: 'Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herrens øyne i saken om Abners, sønn av Ners, blod.'

29 Måtte skylden hvile på Joabs hode og hele hans fars familie! Måtte Joabs hus aldri være uten noen som lider av utflod, spedalskhet, holder stav, faller for sverdet eller mangler brød.

30 Joab og hans bror Abisjaj drepte Abner fordi han hadde drept deres bror As'ael i kampen i Gibeon.

31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.

32 De begravde Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved Abners grav, og alt folket gråt.

33 Kongen sang en sørgesang for Abner og sa: 'Må Abner dø som en tåpe dør?'

34 Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine ble ikke satt i lenker. Du falt som en som faller for ugjerningsmenn.' Og alt folket gråt enda mer over ham.

35 Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'

36 Alt folket visste det og syntes godt om det, slik de gjorde med alt annet kongen gjorde.

37 Den dagen forsto alle folkene og hele Israel at kongen ikke sto bak drapet på Abner, sønn av Ner.

38 Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i dag i Israel?'

39 Og jeg er fortsatt svak i dag, selv om jeg er salvet som konge. Disse mennene, Joabs sønner Zeruja, er for sterke for meg. Måtte Herren gjengjelde det onde etter deres ondskap.