Daniel 1:9
Gud lot øverste hoffmannen få velvilje og medfølelse for Daniel.
Gud lot øverste hoffmannen få velvilje og medfølelse for Daniel.
Gud lot Daniel finne velvilje og omsorg hos øversten for evnukkene.
Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
Gud hadde gitt Daniel velvilje og medfølelse hos hoffsjefen.
Og Gud hadde gitt Daniel nåde og vennlighet hos prinsen over hoffmennene.
Gud lot Daniel finne nåde og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos den øverste hoffmannen.
Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
Gud hadde allerede skaffet Daniel gunst og vennlighet hos eunukkprinsen.
Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos sjefen for hoffmennene.
God caused the chief official to show favor and compassion toward Daniel.
Gud lot Daniel finne nåde og medlidenhet hos høvdingen over hoffmennene.
Og Gud gav Daniel Miskundhed og Barmhjertighed for den øverste Kammertjeners Ansigt.
Now God had brought niel into favour and tender love with the prince of the eunuchs.
Gud hadde skapt velvilje og omsorg for Daniel hos hoffmennenes leder.
Now God had brought Daniel into favor and tender love with the chief of the eunuchs.
Now God had brought Daniel into favour and tender love with the prince of the eunuchs.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
Gud gjorde at Daniel fant nåde og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for evnukkene.
Gud lot lederen for evnukkene få en vennlig innstilling og omtanke for Daniel.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
So God gaue Daniel fauoure and grace before ye chefe chamberlayne,
(Nowe God had brought Daniel into fauour, and tender loue with the chiefe of the Eunuches)
(And God brought Daniel into fauour and tender loue with the chiefe chamberlayne.)
Now God had brought Daniel into favour and tender love with the prince of the eunuchs.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
And God giveth Daniel for kindness and for mercies before the chief of the eunuchs;
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
And God put into the heart of the captain of the unsexed servants kind feelings and pity for Daniel.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
Then God made the overseer of the court officials sympathetic to Daniel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
11Daniel sa til oppsynsmannen som øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12'Prøv oss i ti dager. Gi oss grønnsaker og vann å drikke.'
13'Sammenlign vårt utseende med de unge mennene som spiser kongens spesialretter, og behandle dine tjenere etter det du ser.'
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Etter ti dager så de sunnere og friskere ut enn alle de unge mennene som spiste kongens spesialretter.
16Oppsynsmannen tok bort deres spesialretter og vin og ga dem bare grønnsaker.
17Disse fire unge mennene fikk Gud til å gi dem visdom og innsikt i all litteratur og kunnskap. Daniel hadde også forståelse i alle syn og drømmer.
18Ved slutten av de dagene som kongen hadde bestemt for å få dem hentet, brakte øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet lik Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De begynte å tjene foran kongen.
20I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
21Daniel ble værende der til det første året av kong Kyros' regjering.
3Kongen befalte Ashpenaz, øverste hoffmann, å hente noen av Israels barn, både av kongeætten og av de adelige.
4De skulle være unge menn uten feil, vakre å se på, dyktige i all visdom, erfarne i kunnskap og kvalifiserte til å tjene i kongens palass. Han skulle undervise dem i kaldeernes skrift og språk.
5Kongen bestemte deres daglige rations av kongens spesialretter og vin. Han ville opplære dem i tre år, slik at de ved utdannelsens slutt kunne stå foran kongens hoff.
6Blant disse var det fire unge menn fra Juda: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Øverstehøvdingen ga dem nye navn: Daniel ble kalt Beltesasar, Hananja ble kalt Sadrak, Misjael ble kalt Mesjak, og Asarja ble kalt Abed-Nego.
8Daniel bestemte at han ikke ville bli uren med kongens delikatesser og vin. Han ba øverste hoffmannen om å la ham slippe det.
1Darius, konge av media, mottok kongeriket da han var sekstito år gammel.
2Darius så det som nødvendig å sette over riket et hundre og tjue satraper for å sikre en god forvaltning.
3Over dem var tre ledere, der Daniel var en av dem, så satrapene måtte rapportere til dem, for at kongen ikke skulle pådra seg tap.
4Men Daniel utmerket seg blant de andre lederne og satrapene, fordi en enestående ånd var i ham. Kongen planla å sette ham over hele riket.
5Da prøvde de andre lederne og satrapene å finne grunn til å anklage Daniel for noe relatert til rikets styre, men de kunne ikke finne noen anklage mot ham, for han var trofast i sin forvaltning. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noe galt hos ham.
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
48Så gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver; og han gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon og til leder for alle de vise mennene i Babylon.
49Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til oppsynsmenn over provinsen Babylon, mens Daniel selv forble ved kongens hoff.
11‘Det er en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom funnet hos ham, visdom lik guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for vismennene, magikerne, kaldeerne og spåmennene.’
12‘Daniel, som kongen kalte Beltsasar, viste en ekstraordinær ånd, enestående kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer. Tilkall nå Daniel, så skal han tyde skriften.’
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’
28Han redder og befrir, og han gjør tegn og under både i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.
24Derfor dro Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å henrette de vise mennene i Babylon. Han gikk til ham og sa: ‘Ikke drep de vise mennene i Babylon; ta meg til kongen, og jeg skal fortelle kongen hans tolkning.’
25Arjok førte straks Daniel til kongen og sa til ham: ‘Jeg har funnet en av fangene fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen.’
16Daniel gikk deretter inn og ba kongen om å gi ham littegrann tid, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
17Daniel dro deretter hjem og fortalte alt til sine venner Hananja, Misjael og Asarja.
18Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattsyn.
11Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
16Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
13Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
14Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
11Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, som er ivrige etter å frykte ditt navn. Gi nå din tjener fremgang i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen." Jeg var kongens munnskjenk.
11Og han sa til meg: 'Daniel, du mann høyt elsket, gi akt på de ordene jeg nå skal tale til deg og stå opp på føttene dine, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han sa dette til meg, stod jeg skjelvende.
12Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
21Men Herren var med Josef, viste ham nåde, og fikk fangevokteren til å se velvillig på ham.
28Nebukadnesar talte og sa: 'Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og fridd sine tjenere, de som satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og overgav sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt sin egen Gud.'
32Han talte vennlig med ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var med ham i Babylon.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han befalte at man skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
28Han talte vennlig til ham og ga ham en trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
17Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
9Den unge kvinnen behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne skjønnhetsmidler, faste rasjoner, og de syv utvalgte kvinnene fra kongens hus. Han flyttet henne og hennes tjenestejenter til den beste plassen i kvinnenes hus.