1 I det første året til Darius, sønn av Ahasverus, av mederne, som ble konge over Kaldeerriket,

2 I det første året av hans regjeringstid la jeg, Daniel, merke til i skriftene antallet år som Herrens ord hadde kommet til profeten Jeremia, angående fullførelsen av Jerusalems ødeleggelse – sytti år.

3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.

4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

5 Vi har syndet og handlet urett, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har snudd oss bort fra dine bud og lover.

6 Vi har ikke hørt på dine profeter, som talte i ditt navn til våre konger, fyrster, fedre og til hele folket i landet.

7 Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.

8 Herre, vi og våre konger, fyrster og fedre har skamrøde ansikter fordi vi har syndet mot deg.

9 Hos Herren vår Gud er nåde og tilgivelse, men vi har gjort opprør mot Ham.

10 Vi har ikke hørt på Herren vår Guds stemme for å følge hans lover, som han gav oss gjennom sine profeter.

11 Hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort, uten å høre på din røst. Derfor har forbannelsen og eden skrevet i Guds tjener Moses' lov, kommet over oss, fordi vi har syndet mot Ham.

12 Han har oppfylt sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre denne store ondskapen over oss. For under hele himmelen har ikke noe som dette skjedd mot Jerusalem.

13 Som det er skrevet i Moses' lov, har all denne ulykke kommet over oss, men vi har ikke påkalt Herrens ansikt og vendt oss fra våre synder og forstått din sannhet.

14 Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.

15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.

16 Å Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme nå vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og fedrenes misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam for alle omkring oss.

17 Nå, vår Gud, hør på din tients bønn og rop om nåde, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.

18 Min Gud, vend øret ditt og hør. Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi fremfører ikke våre bønner for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.

19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Forsink det ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er kalt over din by og ditt folk.

20 Mens jeg fortsatt talte og ba, og bekjente syndene mine og mitt folks Israels synd, og la frem min bønn for Herren min Gud på hans hellige fjell,

21 Mens jeg ennå talte i bønn, kom Gabriel, som jeg hadde sett i et syn tidligere, flygende raskt til meg ved kveldsofferet.

22 Han lærte meg innsikt og talte med meg. Han sa: 'Daniel, jeg er nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse.'

23 Ved begynnelsen av dine bønner gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket. Gi akt på ordet og forstå synet.

24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, for å gjøre ende på overtredelsen, for å fullføre synden, for å gjøre soning for misgjerninger, for å bringe evig rettferdighet, for å bekrefte synet og profetien og salve Den Aller Helligste.

25 Så du skal vite og forstå: Fra det øyeblikk ordet går ut om å gjenoppbygge og gjenreise Jerusalem inntil en salvet leder kommer, skal det gå syv uker, og i sekstito uker skal det gjenoppbygges med gater og vollgraver, men med vanskeligheter.

26 Etter de sekstito ukene skal en salvet en bli avskåret og ha intet. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en kommende leder, og enden skal komme som en flom. Inntil krigens slutt er ødeleggelse besluttet.

27 Han skal bekrefte en pakt med mange i én uke. Midt i uken skal han opphøre med slaktoffer og matoffer. På toppen av avskyelighetene skal det være en ødelegger, inntil fullendelsen og bestemmelsen er utøst over ødeleggeren.