2 Mosebok 16:20

GT, oversatt fra Hebraisk

Men de adlød ikke Moses. Noen lot noe være igjen til morgendagen, og det ble fylt med mark og luktet vondt. Moses ble sint på dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 12:3 : 3 Nå var Moses en meget ydmyk mann, mer beskjeden enn noen andre på hele jorden.
  • 4 Mos 16:15 : 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    11Herren talte til Moses og sa:

    12«Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom kveld og natt skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere spise dere mette på brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.»

    13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag dugg rundt leiren.

    14Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden.

    15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

    16Dette er det som Herren har befalt: Samle så mye av det som dere trenger til å spise, en omer pr. person for hver av dere, etter det antall personer som finnes i deres telt.»

    17Israels barn gjorde slik, og noen samlet mye, noen lite.

    18Da de målte det med omeren, hadde de som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og de som hadde samlet lite, manglet ingenting. Alle samlet så mye som de trengte for å spise.

    19Moses sa til dem: «Ingen må la noe av det bli igjen til morgendagen.»

  • 84%

    21Hver morgen samlet de det etter sitt behov. Men når solen ble varm, smeltet det.

    22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver av dem. Alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses.

    23Og han sa til dem: «Dette er det som Herren har sagt: I morgen er det Sabbat, en hellig hviledag for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, legg det til side og oppbevar det til morgendagen.»

    24Så la de det til side til morgendagen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og det var ingen mark i det.

    25Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det Sabbat for Herren. Dere vil ikke finne det i marken i dag.

  • 74%

    20Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager, men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?»

    21Moses sa: «Det er seks hundre tusen fotfolk her, og du sier: «Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise hver dag i en måned!?»

  • 74%

    7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot ham. For hvem er vi, at dere klager til oss?»

    8Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»

  • 72%

    32Folket sto opp hele dagen og hele natten og neste dag for å samle vaktler. Den som samlet minst, hadde ti homer, og de bredte dem ut rundt leiren.

    33Men mens kjøttet fremdeles var mellom tennene deres, før de hadde tygget det, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren rammet folket med en stor plage.

  • 2Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen.

  • 5De klaget til Gud og Moses og sa: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi avskyr denne elendige maten.»

  • 72%

    9Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.

    10Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.

  • 72%

    32Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»

    33Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg en full omer manna i den. Sett den fremfor Herren for oppbevaring i kommende generasjoner.»

  • 15Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."

  • 1Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.

  • 71%

    27Likevel gikk noen av folket ut på den syvende dagen for å samle, men de fant ingenting.

    28Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å følge mine bud og lover?

  • 4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle så mye de trenger for hver dag, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke.

  • 25De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.

  • 14Magikerne prøvde å få fram mygg med sine kunster, men de klarte ikke. Myggen var over både mennesker og dyr.

  • 32De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,

  • 16De blev misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.

  • 30Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn,

  • 9Herrens vrede ble tent mot dem, og han gikk bort.

  • 26Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 18Til folket skal du si: Hellig dere i morgen, for dere skal få kjøtt å spise. Herren har hørt klagene deres og sagt: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 20Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg, og klarer vi ikke å tro på alt det jeg har gjort blant dem?

  • 9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde slaveriet.

  • 24Folket knurret mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'

  • 10Dere skal ikke la noe bli igjen til om morgenen. Hvis noe blir igjen til om morgenen, skal dere brenne det opp.

  • 35Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land der de kunne bo. De spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaans land.

  • 41Men Moses sa: «Hvorfor prøver dere å gå imot Herrens bud? Det vil ikke lykkes.