2 Mosebok 3:5
Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."
Og han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene fra føttene, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene for føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.'
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Han sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»
God said, 'Do not come any closer. Take off your sandals, for the place where you are standing is holy ground.'
Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”
Og han sagde: Kom ikke nær her hid, drag dine Skoe af dine Fødder; thi det Sted, som du staaer paa, er en hellig Jord.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Og han sa: «Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
And he said, Do not draw near here; take off your shoes from your feet, for the place where you stand is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig grunn.»
And he sayde: come not hither, but put thy shooes off thi fete: for the place whereon thou stondest is holy grounde.
He sayde: Come not hither, put thy shues of thy fete, for the place where vpon thou stondest, is an wholy groude.
Then he saide, Come not hither, put thy shooes off thy feete: for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said: Draw not nigh hither, put thy shoes of thy feete, for the place whereon thou standest, is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest [is] holy ground.
He said, "Don't come close. Take off your sandals from off your feet, for the place you are standing on is holy ground."
And He saith, `Come not near hither: cast thy shoes from off thy feet, for the place on which thou art standing is holy ground.'
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Do not come near: take off your shoes from your feet, for the place where you are is holy.
He said, "Don't come close. Take your sandals off of your feet, for the place you are standing on is holy ground."
God said,“Do not approach any closer! Take your sandals off your feet, for the place where you are standing is holy ground.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Moses var en gjeter for svigerfarens sauer, Jetro, prest i Midjan. Han førte flokken inn i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
2Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.
3Moses sa: 'Jeg vil gå bort for å se dette store mirakelet, hvorfor tornebusken ikke blir oppbrent.'
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av tornebusken og sa: 'Moses, Moses!' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
6Han sa også: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
15Og Herrens hærfører sa til Josva: 'Ta skoa av dine føtter, for stedet du står på er hellig.' Og Josva gjorde det.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn.'
23Moses sa til Herren: 'Folket kan ikke komme opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellig det.'
24Herren sa til ham: 'Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren, så han ikke skal bryte ut mot dem.'
20Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
21Gud sa: "Her er et sted nær Meg. Stå stille på klippen."
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
20Moses svarte folket: «Frykt ikke, for Gud er kommet for å sette dere på prøve, så dere alltid skal frykte ham og ikke synde.»
21Folket holdt seg på avstand, mens Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og kom ikke opp på fjellet. Han sa:
6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slaveriet.
5Gud sa til Moses: "Si til Israels barn: Dere er et stivt folk. Hvis Jeg går opp blant dere, kan Jeg utrydde dere. Ta av smykkene deres, så Jeg vet hva Jeg skal gjøre med dere."
3Herren sa: 'Kast den på bakken.' Moses kastet den på bakken, og den ble til en slange. Moses flyktet bort fra den.
2Vær klar om morgenen, så skal du stige opp til Sinai-fjellet og tre fram for meg der på fjellets topp.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må engang vise seg på hele fjellet. Ikke engang sauer og kveg skal beite ved foten av fjellet.
5Hyll Herren vår Gud og tilbe ved hans fotstol. Du er hellig.
6Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt dere å gjøre, så dere kan se Herrens herlighet.'
11La dem være klare til tredje dagen, for på den dagen skal Herren åpenbare seg for hele folkets øyne på Sinai-fjellet.
12Du skal sette grenser for folket rundt og si: 'Vokt dere for å gå opp på fjellet eller berøre dets ytterkant. Enhver som rører fjellet, skal dø.'
8Moses bøyde seg ned til jorden og tilba.
2Gud talte til Moses og sa til ham: 'Jeg er Herren.'
1Herren talte til Moses og sa:
2Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
11Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'
12Og Han sa: 'Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet som bevis.'
20Herren steg ned på toppen av Sinai-fjellet og kalte Moses opp til fjellets topp. Moses gikk opp.
2Moses alene skal komme nær Herren, men de andre skal ikke nærme seg. Folket skal ikke gå opp med ham.
1Og Herren ropte på Moses og talte til ham fra Møteteltet og sa:
18Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
14Gud sa til Moses: 'Jeg er den Jeg er.' Og Han sa: 'Så skal du si til israelittene: Jeg er har sendt meg til dere som deres frelser.'
15Og Gud sa videre til Moses: 'Så skal du si til israelittene: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for alltid, og dette er min påminnelse fra slekt til slekt som skal holdes hellig.'
1Og Herren sa til Moses:
15Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
5Herren sa igjen til Moses:
3Moses sa til Aron: 'Dette er det Herren talte om da han sa: I de som nærmer seg meg, vil jeg vise min hellighet, og blant hele folket vil jeg bli herliggjort.' Og Aron tidde stille.
18Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"
1Herren talte til Moses og sa:
6Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen til møteteltet og falt ned på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
8Da sa Moses til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren befaler angående dere.
45For jeg er Herren som førte dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud; dere skal være hellige, for jeg er hellig.