Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.
Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
Men se, det blir en rest igjen der, noen som slipper unna – sønner og døtre. De kommer ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over den.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Likevel, se, det skal bli igjen en rest der som skal bli brakt frem, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger: og dere skal bli trøstet angående den ondskap som jeg har brakt over Jerusalem, ja angående alt det som jeg har brakt over det.
se, hvis det blir noen igjen som skal unnslippe, sønner og døtre som skal gå ut, da skal dere se deres veier og gjerninger, og dere skal trøstes over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Men se, det skal være noen få som unnslipper, både sønner og døtre, og de skal komme til dere. Når dere ser deres ferd og gjerninger, skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, alt hva jeg har ført over det.
Yet, behold, there will be survivors, some sons and daughters brought out. They will come to you, and you will see their ways and their deeds. You will be comforted concerning the disaster I have brought upon Jerusalem, all I have brought upon it.
Men se, en rest skal bli igjen der, noen sønner og døtre som skal bli ført ut. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og gjerninger. Dere skal bli trøstet for den ulykke jeg har brakt over Jerusalem, alle de ting jeg har brakt over det.
da see, om der Noget overbliver derudi, som undkommer, af de udførte Sønner og Døttre, see, de skulle gaae ud til eder, og I skulle see deres Vei og deres Gjerninger, og I skulle trøstes over den Ulykke, som jeg lod komme over Jerusalem, med alt det, som jeg lod komme over den.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Og likevel skal der være igjen en rest som blir brakt ut, både sønner og døtre: og de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og deres gjerninger: Dere skal bli trøstet over den ulykken jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Yet, behold, in it shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come to you, and you shall see their way and their deeds: and you shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.
så skal det ennå bli noen som er igjen, sønner og døtre som føres ut. De skal komme til dere, og dere skal se deres adferd og handlinger, og dere skal få trøst for det onde som jeg har brakt over Jerusalem, alt det jeg har brakt over det.
Likevel vil det være noen som skal overleve og bli ført ut, både sønner og døtre. Når de kommer ut til dere, vil dere se deres veier og handlinger og bli trøstet for det onde jeg har brakt over Jerusalem, for alt jeg har brakt over det.
Men virkelig, det vil fortsatt være en liten flokk som er berget, selv sønner og døtre: og de vil komme ut til dere, og dere vil se deres veier og deres gjerninger: og dere vil få trøst av det onde som jeg har sendt over Jerusalem, selv om alt det jeg har sendt over det.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
yet shal there a remnaunt be saued therin, which shal bringe forth their sonnes and doughters. Beholde, they shal come forth vnto you, and ye shall se their waye, and what they take in honde, & ye shalbe coforted, as touchinge all the plages that I haue brought vpon Ierusalem.
Yet beholde, therein shalbe left a remnant of them that shalbe caryed away both sonnes and daughters: behold, they shal come forth vnto you, and ye shal see their way, and their enterprises: and ye shall be comforted, concerning the euill that I haue brought vpon Ierusalem, euen concerning al that I haue brought vpon it.
Beholde, there shalbe a remnaunt saued therein, whiche shall bryng foorth their sonnes and daughters, beholde, they shall come foorth vnto you, and ye shall see their way and their enterprise, and ye shalbe comforted concerning the euyll that I haue brought vpon Hierusalem euen concerning all that I haue brought vpon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, [both] sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, [even] concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
yet, lo, there hath been left in it an escape, who are brought forth, sons and daughters, lo, they are coming forth unto you, and ye have seen their way, and their doings, and have been comforted concerning the evil that I have brought in against Jerusalem, all that which I have brought in against it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
But truly, there will still be a small band who will be safe, even sons and daughters: and they will come out to you, and you will see their ways and their doings: and you will be comforted about the evil which I have sent on Jerusalem, even about everything I have sent on it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
Yet some survivors will be left in it, sons and daughters who will be brought out. They will come out to you, and when you see their behavior and their deeds, you will be consoled about the catastrophe I have brought on Jerusalem– for everything I brought on it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Dere skal trøste dere når dere ser veiene deres og handlingene deres, og dere skal forstå at jeg ikke har gjort dette uten grunn, alt jeg har gjort mot det, sier Herren Gud.
8Men jeg vil la en rest av dere overleve når dere blir spredt blant folkene.
21For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire fryktelige straffedommer, sverd, sult, ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde mennesker og dyr i det!
16Og folket som profetene taler til, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av sverd og hungersnød. Ingen skal begrave dem - verken dem, deres hustruer eller deres barn. Jeg skal utøse deres ulykker over dem.
17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
19To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige mitt hellige sted, stoltheten i deres styrke, deres øyes lyst og deres sjels lengsel; deres sønner og døtre, som dere har forlatt, skal falle for sverdet.
31For den rest som blir igjen av Juda hus, skal ta rot her nede og bære frukt oppe.
1Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte skal bli delt midt iblant deg.
2Jeg skal samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli erobret, husene skal bli plyndret, og kvinnene skal bli utsatt for vold. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal bli igjen i byen.
16Men jeg skal la noen få personer slippe unna drap, sult og pest, for å kunne fortelle om sine avskyelige handlinger blant folkene de kommer til, og de skal vite at jeg er Herren.
17Herrens ord kom til meg, og han sa til meg:
13Som en mor trøster barnet sitt, slik skal jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere finne trøst.
14Dere skal se det, og deres hjerter skal glede seg, og deres knokler skal blomstre som gress. Herrens hånd skal bli kjent for hans tjenere, og hans vrede skal ramme hans fiender.
3For slik sier Herren Gud: Byen som sender ut tusen, vil bare ha hundre igjen; og den som sender ut hundre, vil bare ha ti igjen i Israels hus.
32For resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
7Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi kong Sidkia av Juda, hans tjenere og folket, som er igjen i denne byen etter sult, sverd og pest, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans fiender; han skal slå dem med sverdet uten å vise dem noen nåde.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken som jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda. De ligger øde og forlatte den dag i dag.
17Se, dager skal komme da alt som er i ditt hus, og hva dine fedre har samlet til denne dag, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og fedrene som avler dem her:
3Den som blir igjen i Sion og den som er tilbake i Jerusalem, skal kalles hellig – alle som er skrevet i livets bok, de utvalgte i Jerusalem.
7Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor påfører dere denne store ulykken over deres egne liv, så dere kutter av mann, kvinne, barn og spedbarn fra Juda, og ikke etterlater noen rest?
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: 'Se, jeg vil straffe dem. De unge skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
16De som flykter, skal unnslippe og være på fjellene som unge duer som klager over sin skjebne; de klager, hver på sin egen synd.
13Hva skal jeg vitne om deg? Hva kan jeg sammenligne med deg, datter Jerusalem? Hva kan jeg likne med deg for å trøste deg, jomfruen Sions datter? For ditt fall er stort som havet; hvem kan lege deg? Sela.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet jeg ga til Israels hus og til Judas hus.
25Og du, menneskesønn, på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, deres herlige stolthet, deres glede, deres øyes lyst og sjels lengsel, deres sønner og døtre,
6"Se, dager vil komme da alt som er i huset ditt, og alt dine fedre har samlet av eiendommer frem til i dag, vil bli tatt bort til Babylon. Ingenting vil bli igjen, sier Herren."
21Ja, så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem:
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være inntil den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg føre dem tilbake og gjenopprette dem til dette stedet.
20For døden har steget opp gjennom våre vinduer; den har kommet inn i våre palasser. Den utrydder barn på gatene og unge menn på torgene.
19Se, jeg vil på den tiden ta vare på alle som lider. Jeg vil frelse de halte og samle de fordrivne. Jeg vil gi dem ære og berømmelse, på alle steder der de før var vanæret.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal sette en ende på alle nasjonene som jeg har spredt deg blant, men jeg skal ikke fullstendig utradere deg.
4Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
18Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre heltende på dere.
17«Det er håp for din fremtid, sier Herren, og dine barn skal komme tilbake til sitt eget land.»
22Du kalte på mine redsler rundt omkring som på en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg bar og fostret, fienden oppslukte dem alle. Sela.
42For så sier Herren: De skal kjøpe åkre for penger, skrive kontrakter, forsegle dem, og kalle inn vitner i Benjamins land, rundt Jerusalem, blant Judas byer, i fjellbygdene, i lavlandet og i Negev. For jeg skal bringe tilbake deres fangenskap, sier Herren.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin, et sted som vekker frykt; enhver som går forbi, skal bli rystet og hvesse over alle dens sår.
3Død skal foretrekkes framfor liv av hele den gjenværende onde delen av dette folket som jeg har spredt til alle steder, sier Herren, hærskarenes Gud.
21Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'
22Så sier Herren Gud: 'Se, jeg vil løfte min hånd til nasjonene og reise mitt banner til folkeslagene; de skal bringe dine sønner i sine armer og bære dine døtre på sine skuldre.'
12Så sier Herren: Selv om de er mange, vil jeg hogge dem ned; de skal forsvinne. Dette vil ikke skje igjen.
9Bryt ut i jubel, syng i kor, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har løskjøpt Jerusalem.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store by?
8Mens de slo dem, ble jeg stående helt alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot bakken og ropte: Å, suverene Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels gjenværende etterkommere mens du utøser din vrede over Jerusalem?
22Jeg skal reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og utslette for Babel både navn og rest, både barn og etterkommere, sier Herren.
22Se, jeg vil gi en befaling, sier Herren, og føre dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, erobre den og sette den i brann. Jeg vil gjøre Judas byer til en ørken, så ingen vil bo der.
8Se, jeg vil bringe dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blinde og lamme, gravide og fødende sammen. En stor mengde skal vende tilbake hit.
17Derfor sier Herren: 'Din kvinne skal bli utro i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, din eiendom skal deles med mål, og du selv skal dø i et urent land. Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'