1 Slangen var mer slu enn alle de andre dyrene som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke har lov til å spise av noe tre i hagen?»

2 Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukten fra trærne i hagen.»

3 Men om frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: «Dere skal ikke spise av den, og dere skal ikke berøre den, ellers vil dere dø.»

4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø!»

5 For Gud vet at den dagen dere spiser av treet, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud, og kjenne godt og ondt.»

6 Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et begjær etter visdom. Hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen som var med henne, og han spiste.

7 Da ble øynene deres åpnet, og de forsto at de var nakne. De flette da sammen fikenblader og laget seg lendekleder.

8 Da hørte de Herren Guds stemme som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og de gjemte seg for Herren Gud mellom trærne i hagen.

9 Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»

10 Mannen svarte: «Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»

11 Da sa Gud: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?»

12 Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg til å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»

13 Da sa Herren Gud til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen forførte meg, og jeg spiste.»

14 Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet blant alt annet fe og alle ville dyr. På magen skal du krype, og støv skal du spise alle dine dager.

15 Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din avkom og hennes avkom. Han skal knuse ditt hode, og du skal stikke ham i hælen.»

16 Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre svangerskapet ditt svært smertefullt, i smerte skal du føde barn. Ditt begjær skal stå til din mann, men han skal herske over deg.»

17 Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kvinne og spiste av treet som jeg forbød deg, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du dyrke den alle dine dager.

18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.

19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»

20 Adam kalte sin kvinne Eva, for hun ble mor til alle levende.

21 Og Herren Gud laget klær av dyreskinn til Adam og hans kvinne, og kledde dem.

22 Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss i sin evne til å kjenne godt og ondt. Bare det nå ikke rekker ut hånden og tar også fra livets tre og spiser, og lever evig!»

23 Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt fra.

24 Han drev mennesket ut og satte keruber øst for Edens hage med et flammende, svingende sverd for å vokte veien til livets tre.