1 Mosebok 42:19
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
Hvis dere er oppriktige menn, la en av deres brødre bli værende bundet i huset hvor dere er innelåst; dere andre, gå, ta med korn for hungeren i deres hus.
Hvis dere er ekte menn, la en av brødrene deres være bundet i fengselet; gå dere, og ta med korn for hungersnøden til husene deres.
Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
19 Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre bli i fengsel mens dere andre drar hjem med korn til sultne familier.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av dere bli værende i forvaring, mens de andre kan dra hjem med korn til deres familier som sulter.
If you are honest men, let one of your brothers stay here in prison, while the rest of you go and take grain to relieve the hunger of your households.
Hvis dere er ærlige menn, la en av dere brødre bli værende fengslet i huset hvor dere har vært satt, og gå dere andre og bring mat for den hunger som er i deres hus.
Dersom I ere redelige, da lader een af eders Brødre bindes i eders Forvaringshuus; men farer I (andre) hen og fører (hjem) det, som I have kjøbt mod Hunger for eders Huse.
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene deres være igjen i fengselet, mens dere andre reiser hjem med korn for å stagge hungersnøden i deres hjem.
If you are honest men, let one of your brothers be bound in the house of your prison: go, carry grain for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, så la en av brødrene deres bli igjen som fange i deres fengsel; men gå dere, og ta med dere korn for hungersnøden i deres hjem.
Hvis dere er hederlige, la én av deres brødre bli frihetsberøvet der hvor dere er holdt i forvaring, mens dere drar og henter korn for hungersnøden hjemme.
Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.
Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;
Yf ye meane no hurte let one of youre brethern be bounde in the preason and goo ye and brynge the necessarie foode vnto youre housholdes
Yf ye be vnfayned, let one of youre brethren lye bounde in youre preson: but go ye youre waye, and cary home the necessary foode,
If ye be true men, let one of your brethren be bounde in your prison house, and goe ye, carie foode for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bonde in the house of your pryson: and go ye, carry corne to put away the famine from your housholde.
If ye [be] true [men], let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison-house; but you go, carry grain for the famine of your houses.
if ye `are' right men, let one of your brethren be bound in the house of your ward, and ye, go, carry in corn `for' the famine of your houses,
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
If you are true men, let one of you be kept in prison, while you go and take grain for the needs of your families;
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison; but you go, carry grain for the famine of your houses.
If you are honest men, leave one of your brothers confined here in prison while the rest of you go and take grain back for your hungry families.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Mannen som er herre over landet sa til oss: 'For å vite om dere er ærlige mennesker, la en av deres brødre bli igjen, mens dere andre tar med korn til dere som er sultne i hjemmet.'
34Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Da vil jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.'
35Mens de tømte sekkene sine, oppdaget enhver at hans pung med penger lå i sekken. Da de og deres far så pengene, ble de redde.
13De sa: 'Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, og en er ikke mer.'
14Josef sa til dem: 'Som jeg sa før: Dere er spioner.'
15Dette er hvordan dere skal bli satt på prøve: Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra før deres yngste bror kommer hit.
16Send en av dere for å hente deres bror, mens dere andre forblir fengslet, slik at deres ord kan bli testet for å se om dere taler sannhet. Hvis ikke, så sant farao lever, er dere spioner!'
17Så holdt han dem alle i fengsel i tre dager.
18På den tredje dagen sa Josef til dem: 'Gjør dette, og dere skal overleve, for jeg frykter Gud.'
20Men bring deres yngste bror til meg, så vil jeg bekrefte deres ord, og dere skal ikke dø.' Så gjorde de slik.
21Da sa de til hverandre: 'Sannelig, vi er skyldige for vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor kommer denne nød over oss.'
2Og han sa: 'Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn for oss, så vi kan leve og ikke dø.'
3Så reiste Jossef og hans ti brødre til Egypt for å kjøpe korn.
17Husholderen gjorde som Josef sa og førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde da de ble ført til Josefs hus og sa: 'Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang vi kom ned, at vi blir tatt med hit. Han vil falle over oss, ta oss som slaver og våre esler.'
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene skulle legges tilbake i hver sekk, og at de skulle få med seg mat til reisen. Og slik ble det gjort.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: 'Gå tilbake og kjøp oss litt mat.'
3Juda svarte ham: 'Mannen advarte oss faktisk og sa: 'Dere skal ikke møte meg igjen uten at deres bror er med dere.''
4Hvis du sender vår bror med oss, skal vi reise ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se på meg igjen uten at deres bror er med dere.'
1Joseph befalte husholderen sin å fylle mennenes sekker med så mye mat de kunne bære, og å legge pengene deres i åpningen av sekken.
2Han befalte også: «Legg mitt sølvbeger i åpningen av den yngstes sekk, sammen med pengene som var der.» Og husholderen gjorde som Joseph hadde sagt.
10De svarte ham: 'Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.'
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
17Farao sa til Josef: 'Si til dine brødre: Gjør dette: Last dyrene deres og dra tilbake til landet Kanaan.'
23Da sa du til dine tjenere: ‘Hvis deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.’
7De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
15Joseph sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?«
4Josef sa til sine brødre: 'Kom nærmere, jeg ber dere.' Så de kom nærmere, og han sa: 'Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.'
13Ta også med dere broren deres og dra tilbake til mannen på en gang.
14Må Gud den Allmektige gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar dere få tilbake deres andre bror og Benjamin. Hva meg angår, hvis jeg mister mine barn, så får jeg miste dem.
11'Jeg vil sørge for deg der, for det er fem år til med hungersnød, ellers kan både du og ditt hus og alt du har komme i trøbbel.'
3Og han satte dem i fengsel under overvåking av livvaktens kaptein, i fengselet hvor Josef var innsatt.
5Så kom Israels sønner for å kjøpe korn sammen med de andre, for hungersnøden var også i Kanaans land.
55Da hele Egypt begynte å sulte, ropte folket til farao etter brød. Da sa farao til hele Egypt: 'Gå til Josef; gjør hva han sier dere skal gjøre!'
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot dem tro at han ikke kjente dem, og talte strengt til dem: 'Hvor er dere fra?' De svarte: 'Fra Kanaans land for å kjøpe korn.'
8Pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, returnerte vi til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din Herres hus?
10Han svarte: «Det skal skje som dere har sagt. Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave, men dere andre skal gå fri.»
17"Så skal dere si til Josef: Tilgi nå dine brødres overtredelser og deres synd, for de har gjort ondt mot deg." Så tilgi også overtredelsene som tilhører din fars Gud." Josef gråt da de talte til ham.