Jesaja 3:26

GT, oversatt fra Hebraisk

Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:2 : 2 Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
  • Klag 2:10 : 10 Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
  • Klag 1:4 : 4 Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
  • Job 2:13 : 13 Så satt de med ham på jorden i syv dager og syv netter, uten at noen talte et ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.
  • Jes 47:1 : 1 Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.
  • Esek 26:16 : 16 Alle prinsene fra havet skal stige ned fra sine troner, legge fra seg sine kapper og ta av seg sine smykker. De skal kle seg i frykt og sette seg på bakken, skjelvende av angst mens de stirrer mot deg.
  • Job 2:8 : 8 Job tok et stykke skrap for å skrape seg, mens han satt i støvet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.

    2Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.

    3Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.

    4Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.

    5Hennes fiender er blitt hennes herrer; hennes motstandere lever i fred. For Herren har påført henne smerte på grunn av hennes mange overtredelser; hennes barn er blitt ført bort i fangenskap foran fienden.

  • 25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i kampen.

  • 79%

    9Hennes porter sank ned i jorden; han ødela og brakk deres bommer. Hennes konge og ledere er blant folkeslagene, hvor det ikke er noen veiledning. Hennes profeter finner ingen visjon fra Herren. Sela.

    10Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.

  • 79%

    17De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'

    18Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.

  • 2Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 10Selv hun ble tatt til fange og ført bort; barna ble knust i gatene, og blant hennes helter kastet de lodd; hennes store menn ble bundet.

  • 12I byen er det bare ødeleggelse igjen, og porten er brutt.

  • 26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigerne skal dø på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.

  • 2Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.

  • 76%

    30De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.

    31De skal barbere hodene sine for din skyld og binde seg i sekker. De skal gråte bittert over deg og klage.

    32I sin sørgesang skal de sørge høyt for deg. De skal si: 'Hvem er som Tyrus, som stilnet i dypt hav?'

  • 19To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 13Se, ditt folk er svake som kvinner; portene til ditt land står vidt åpne for fiendene; ilden har fortært dørene dine.

  • 10Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.

  • 7De skal bli øde blant de forlatte landene, og byene deres skal ligge blant de ødelagte byene.

  • 76%

    7Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.

    8Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.

    9Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.

  • 1Ve deg, den opprørske og skitne byen, som har vendt bort fra sin Gud!

  • 15Rop mot henne fra alle kanter, for hun har overgitt seg; hennes bastioner har falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn; ta hevn på henne slik hun har gjort.

  • 26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 30Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren.

  • 1Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.

  • 7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: «Nineve er blitt fullstendig ødelagt! Hvem sørger over henne? Hvem kan trøste deg?»

  • 15Dette er den stolte byen som trodde på sin sikkerhet: 'Jeg er, og ingen er lik meg.' Hvordan har den blitt til en ørken, et tilholdssted for ville dyr! Alle som passerer forbi, skal plystre og vifte med hånden i hån.

  • 6Han kaller sine mektige, som snubler i gangene. De haster mot byens murer, og et skjoldtak er reist.

  • 3Ved portene, der byen åpner seg, hever hun stemmen sin i et kraftfullt rop.

  • 2Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.

  • 43Byene hennes har blitt til ødemark, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen er bosatt, hvor ingen mennesker passerer.

  • 12De skal plyndre din rikdom og røve dine varer. De skal rive ned dine murer og ødelegge dine vakre hus. De skal kaste dine steiner, tømmer og jord ut i havet.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.

  • 17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.

  • 8Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.

  • 3I gatene har de kledd seg i sekk. På hustakene og i torgene gråter de alle sammen, bøyd i felles sorg over tapene.

  • 73%

    9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?

    10Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.

  • 31For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»

  • 8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin, et sted som vekker frykt; enhver som går forbi, skal bli rystet og hvesse over alle dens sår.

  • 31Klag, port, og skrik, by! Smelt bort, hele Filistia, for røyken stiger opp fra nord, og ingen av hans fastsatte tider skal gå tapt.

  • 2Menneskesønn, Tyrus har sagt om Jerusalem: 'Se! Portene for folket er brutt ned; nå har hun vendt seg bort fra meg, og jeg vil bli fylt av sorg nå som hun er ødelagt,'

  • 13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bebos; hun skal bli helt ødelagt. Alle som går forbi Babylon, skal bli lamslått og spotte over alle hennes sår.

  • 7Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.

  • 19Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.