1 Så kom Herrens ord til meg og sa:

2 Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."

3 Israel var hellig for Herren, den førstegrøde av hans innhøstning. Alle som spiste av det, skulle stå skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.

4 Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slekter av Israels hus!

5 Så sier Herren: Hva fant deres fedre for urett hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble selv tomme?

6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"

7 Jeg førte dere til et fruktbart land, så dere kunne nyte dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde min arv uren og sviktet mitt eiendom.

8 Prestene spurte ikke: "Hvor er Herren?" De som forvalter Loven, kjente meg ikke; vokterne sviktet meg, profetene spådde i Baals navn og fulgte dem som ikke kan hjelpe.

9 Derfor vil jeg ennå gå i rette med dere, sier Herren, og med deres barnebarn vil jeg gå i rette.

10 Gå over havene til Kittim og se, send til Kedar og merk deg, undersøk nøye - har noe slikt skjedd?

11 Har noe folk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.

12 Dere himmel, bli forferdet over dette! Ryst og skjelv, sier Herren.

13 For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke kan holde vann.

14 Er Israel en trell? Eller en hjemmefødt slave? Hvorfor har han blitt herjet?

15 Løvene brøler mot ham og lar sin røst lyde. De har gjort hans land til en ødemark; hans byer er blitt lagt i aske, og folket er bortført.

16 Også barn av Nofis og Tahpanhes vil ta fra deg din krone og ære.

17 Har du ikke selv gjort dette ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?

18 Nå, hvorfor går du til Egyptens vei, for å drikke vann fra Nilens flom? Og hvorfor går du til Assyriernes vei, for å drikke vann fra elven?

19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall vil dømme deg. Kjenn og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.

20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.

21 Jeg plantet deg som en edel vinranke, av ekte og ren avstamning. Hvordan kunne du da forandre deg for meg til en fordervet, fremmed vinranke?

22 Selv om du vasker deg med lut og bruker rikelig med såpe, forblir din synd tydelig foran meg, sier Herren Gud.

23 Hvordan kan du si: "Jeg er ikke forurenset, jeg har ikke fulgt Baalene?" Se din vei i dalen, merk hva du har gjort. Som en vill kamel springer du omkring, drevet av dine lyster.

24 En vill esel, vant til ødemarken, snuser etter vinden; hvem kan stille hennes lyster? Alle som søker henne, blir ikke utslitte; i sin tid finner de henne.

25 Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."

26 Som en tyv skammer seg når han blir tatt, slik skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter.

27 De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!

28 Hvor er dine guder som du har gjort til deg? La dem reise seg og frelse deg i din nød! For dine byer er blitt like mange som dine guder, Juda.

29 Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.

30 Forgjeves har jeg slått deres barn, de tok ikke rettelse. Deres eget sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.

31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?

32 Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.

33 Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært dine veier til å gjøre det onde.

34 Selv på dine klær finnes blodet fra uskyldige og fattige. Jeg har ikke funnet dem ved innbrudd, men på alle disse stedene.

35 Og enda sier du: Jeg er uskyldig, hans vrede har snudd fra meg. Se, jeg vil gå i rette med deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.

36 Hvorfor tar du så lett på veien for å forandre din kurs? Du skal også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.

37 Og derfra skal du dra ut med hendene på hodet, for Herren har forkastet det du stoler på, og du skal ikke finne styrke hos dem.