Josva 19:11
Deretter gikk grensen vestover til Marala, passerte Dabbeshet, og dalen overfor Jokneam.
Deretter gikk grensen vestover til Marala, passerte Dabbeshet, og dalen overfor Jokneam.
derfra gikk grensen opp mot havet, til Marala, og nådde Dabbesjet, og nådde elven som ligger foran Jokneam;
gikk vestover til Marala, støtte på Dabbaset og kom til bekken som ligger foran Jokneam.
Grensen gikk vestover til Marala, berørte Dabbesjet og nådde bekken som ligger foran Jokneam.
Og deres grense gikk opp mot vest, til Maralah, og nådde Dabeshet, og nådde elven som er foran Jokneam.
Og grensen deres gikk opp mot havet, til Maralah, og nådde Dabbasheth, elven foran Jokneam;
Deres grenser gikk opp mot havet og Maralah, fortsatte til Dabbeshet og videre til bekken foran Jokneam.
Deres grense gikk mot vest, til Maralah, og kom til Dabbeshet og elven som er foran Jokneam.
Deres grense gikk opp mot vest, til havet, og Marala, rakk til Dabbesjet og kom til bekken foran Jokneam.
Grensen skjøt opp mot havet, gjennom Maralah, til Dabbasheth og videre til elven som lå foran Jokneam.
Deres grense gikk opp mot vest, til havet, og Marala, rakk til Dabbesjet og kom til bekken foran Jokneam.
og deres grense gikk vestover til Marala, og møtte Dabbesjet og dalen rett foran Jokneam.
Their border went up westward to Maralah, touched Dabbesheth, and reached the brook that is in front of Jokneam.
Deres grense gikk opp vestover til Marala, og møtte Dabbesjet og dalen som er foran Jokneam.
Og deres Landemærke gaaer op til Havet og Marala, og skyder op til Dabbaseth, og skyder op til den Bæk, som er lige for Jokneam.
And their border went up toward the sea, and Maralah, and reached to Dabbasheth, and reached to the river that is before Jokneam;
Og deres grense gikk opp mot havet, og Mar'ala, og nådde til Dabbesjet, og nådde elven foran Jokneam.
And their border went up toward the sea, and Maralah, and reached to Dabbasheth, and reached to the river that is before Jokneam;
And their border went up toward the sea, and Maralah, and reached to Dabbasheth, and reached to the river that is before Jokneam;
Deres grense gikk vestover til Marala, og nådde Dabbesjet, og nådde bekken foran Jokneam.
Deres grense gikk videre mot vest til havet og til Marala, og støtte til Dabbeshet, og nådde bekkens utløp foran Jokneam.
Deres grense gikk vestover til Marala, og rakk til Dabasjet, og nådde bekken foran Jokneam.
Og deres grenser gikk vestover til Marala, strakte seg til Dabbetseth, og til bekken foran Jokneam;
& goeth vp westwarde to Mareala, & bordreth vpon Dabaseth, and reacheth vnto the ryuer that floweth ouer agaynst Iakneam:
And their border goeth vp Westwarde, euen to Maralah, and reacheth to Dabbasheth, and meeteth with the riuer that lyeth before Iokneam,
And went vp westward euen to Maralah, and reached to Dabbaseth, & came thence to the riuer that lyeth before Iokneam.
And their border went up toward the sea, and Maralah, and reached to Dabbasheth, and reached to the river that [is] before Jokneam;
and their border went up westward, even to Maralah, and reached to Dabbesheth; and it reached to the brook that is before Jokneam;
and their border hath gone up towards the sea, and Maralah, and come against Dabbasheth, and come unto the brook which `is' on the front of Jokneam,
and their border went up westward, even to Maralah, and reached to Dabbesheth; and it reached to the brook that is before Jokneam;
and their border went up westward, even to Maralah, and reached to Dabbesheth; and it reached to the brook that is before Jokneam;
And their limit goes up to the west to Maralah, stretching to Dabbesheth, and to the stream in front of Jokneam;
Their border went up westward, even to Maralah, and reached to Dabbesheth. It reached to the brook that is before Jokneam.
Their border went up westward to Maralah and touched Dabbesheth and the valley near Jokneam.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og fra Sarid snudde den østover til øst for soloppgangen, til grensene av Kisloth Tabor, fortsatte til Daberath, og steg opp til Japhia.
13Deretter gikk den østover til Gittah Hepher, Itta Kazin, og fortsatte til Rimmon; den bøyer seg til Neah.
14Den snudde derfra nordover til Hannaton og endte i dalen Jiphthahel.
32Det sjette loddet kom til Naftalis barn, i henhold til sine familier.
33Deres grense strakte seg fra Helkef, Elon Bezaanannim, Adami Nekeb, og Jabneel, til Lakkum, og endte ved Jordan.
34Grensen vendte vestover til Aznot Tabor, fra der til Hukkok, og møtte Sebulon i sør, Asher i vest, og Judea langs Jordan i øst.
10Det tredje loddet falt til Sebulons barn, i henhold til deres familier, og grensene for deres arv strakte seg til Sarid.
25Deres grense inkluderte Helkat, Hali, Beten, og Akshaf,
26Alammelek, Amad, og Misheal; de rørte ved Karmel i vest og byene Shihor Libnath.
27Deretter gikk den østover til Bet-Dagon, møtte Sebulon, og dalen Jiphthahel nord for Bet-Emek og Neiel; den fortsatte til Kabul på venstre side.
28Og Ebron, Rehob, Hammon, og Kanah til stor-Sidon.
29Så vendte grensen til Rama, til den befestede byen Tyre, deretter vendte den til Hosa, og endte ved havet nær Akhzib.
10Grensen svingte fra Baalah vestover mot Seir-fjellet, krysset åssidene langs Jearim-fjellet nordover, nærmere bestemt Kesalon, gikk ned mot Bet-Semesj og krysset Timna.
11Deretter gikk grensen til åssiden som ligger overfor Ekron, fortsatte mot Shikkeron, krysset Baalah-fjellet og beveget seg ut til Jabneel. Grensen stoppet ved Middelhavet.
12Vestgrensen var Middelhavet, det store havet. Disse er grensene som omslutter Judas barns land, etter deres familier.
18Deres grense inkluderte Jezreel, Kesullot, og Shunem,
2Deres sørgrense begynte ved enden av Dødehavet, fra viken som vender sørvestover.
3Grensen gikk sørover til Skorpionhøyden, krysset Sin-ørkenen, gikk opp fra sør til Kadesj-Barnea, krysset Hezron, gikk opp til Adar og svingte mot Karka.
4Den fortsatte videre til Azmon, krysset elven Egypterelven, og nådde havet. Dette er deres sørgrense.
5Østgrensen strakte seg fra Dødehavet til Jordan ved elvemunningen. Nordgrensen begynte ved bukten i sjøen ved Jordans utløp.
6Grensen gikk opp til Bet-Hogla, fortsatte nord for Bet-Arabah, og deretter opp til Bohan, Rubens sønn.
7Grensen gikk også opp langs Akors dal mot Debir og vendte nordover mot Gilgal, som ligger nær Adumim-høyden, sør for dalen.
6Deretter gikk grensen vestover fra Mikmetat i nord, så østover mot Taanat-Silo, og fortsatte til Janoh.
7Derfra dro den ned til Atrot og Naarata, og passerte Jeriko før den nådde Jordan.
46Me-Jarkon, Rakkon, og området som ligger overfor Joppe.
12Grensen på deres nordside startet fra Jordan, gikk opp langs nordsiden av Jeriko, steg oppover i høyden mot vest, og endte i ørkenen ved Bet Aven.
9Grensen skal fortsette til Zifron og ende ved Hazar-Enan. Dette skal være deres nordgrense.
10Østgrensen skal dere trekke fra Hazar-Enan til Sefam.
11Grensen skal gå ned fra Sefam til Ribla øst for Ain og videre ned langs østbredden av Geneseretsjøen.
12Grensen skal deretter følge Jordan og ende ved Dødehavet. Dette skal være deres land med grenser på alle kanter.»
18Så gikk den over til det som ligger overfor Araba-sletten, nordover, og gikk ned til Araba.
19Derfra beveget grensen seg til nordsiden av Bet-Hogla, og endte ved nordspissen av Salthavet, ved Jordans utløp i sør. Dette var den sørlige grensen.
3Så gikk den vestover til området som tilhørte Jafletittene, helt til den nedre Bet-Horon og videre til Gezer, før den strakte seg mot havet.
17De fikk også Araba-området, Jordanelven og grensen fra Kinneret til havet i Araba, Salthavet, med skråningene ved Pisga mot øst.
26Fra Hesjbon til Ramat-Mispe og Betonim, og fra Mahanajim til Debirs grense.
27I dalen var Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot, og Zafon resten av kongeriket til Sihon, Hesjbons konge, Jordan og dens grenser til enden av Kinneretsjøen på østsiden av Jordan.
9Grensen gikk ned til Kana-dalen mot sør. Disse byene tilhørte Efraim, selv om de lå mellom byene til Manasse. Manasses grense strakte seg nordover langs dalen og endte ved havet, i tillegg til at man måtte forstå de historiske forbindelsene mellom områdene.
10Sørover tilhørte landet Efraim, og nordover tilhørte det Manasse. Havet dannet deres grense. Manasse grenset mot Asjer i nord og Issakar i øst.
34Til merarittene, de resterende levittiske slektene, ble det fra Sebulons stamme gitt byene Jokneam med beitemarker, Kartah med beitemarker,
3Og saltørkenen strekker seg østover til Kinneretsjøen og helt til Dødehavet, Veien til Bet-Jeshimot og sørover under Pisgas skråninger.
41Deres arvegrunn inkluderte Zorah, Eshtaol, og Ir-Shemesh,
2Han viste ham hele Naftals område, Efraims og Manasses land, samt hele Judas område frem til havet i vest.
16Dette er Sebulons barns arv i henhold til deres familier; byene og deres landsbyer.
4I sør hele Kanaans land, fra Meara, som tilhører Sidon, til Afeka, ved grensen til amorittene.
1Loddet falt for Josefs sønner fra Jordan ved Jeriko, opp til fjellene rundt Betel.
2Han sendte også bud til kongene i nord, i fjellene, i Araba sør for Kinneret-sjøen, i lavlandet, og ved høydene rundt Dor i vest.
15Dette skal være grensen av landet på nordsiden: Fra det store havet, langs veien til Hetlon, til Lebo Hamat, til Tsedad.
4Grensen skal svinge sør for Skorpionbakken og fortsette til Sin. Deretter går den sørover til Kadesh-Barnea, videre til Hazar-Addar og så til Azmon.
5Fra Azmon skal grensen svinge til Egyptbekken og ende ved havet.
36Grensen for amorittene strakte seg fra Skorpionbakken, fra Sela og oppover.