1 Josva, sønn av Nun, sendte to menn fra Shittim for å spionere i landet, spesielt Jeriko. Han sa: 'Gå og se på landet og Jeriko.' De dro av sted og kom til huset til en kvinne ved navn Rahab, som var prostituert, og de overnattet der.

2 Så ble det rapportert til kongen i Jeriko: 'Noen menn fra Israels barn kom hit i natt for å utforske landet.'

3 Da sendte kongen av Jeriko bud til Rahab og sa: 'Få ut mennene som kom til deg og har tatt tilhold i huset ditt, for de har kommet for å spionere på hele landet.'

4 Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'

5 Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.

6 Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linstråene hun hadde liggende på taket.

7 Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, ved vadestedene. Så snart forfølgerne hadde gått ut, stengte de porten.

8 Før de hadde lagt seg til å sove, steg hun opp til dem på taket.

9 Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'

10 Vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene, Sihon og Og, som bodde på den andre siden av Jordan og som dere la under bann.

11 Da vi hørte det, gikk motet ut av oss, og ingen hadde lenger ånd til å holde stand mot dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.

12 Så sverg meg nå ved Herren at når jeg har vist dere barmhjertighet, skal dere også vise barmhjertighet mot min fars hus og gi meg et pålitelig tegn.

13 La min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de eier, leve. Redd våre liv fra døden.'

14 Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres hvis dere ikke røper vårt oppdrag. Når Herren gir oss landet, skal vi vise barmhjertighet og troskap mot deg.'

15 Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren.

16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellene, så ikke forfølgerne finner dere. Skjul dere der i tre dager, til de vender tilbake. Så kan dere gå videre på deres vei.'

17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'

18 Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet du lot oss komme ned fra, og samle din far, mor, brødre og hele din fars hus i huset ditt.

19 Om noen går ut av dørene dine og ut på gaten, vil hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uskyldige. Men for alle som blir i huset ditt, vil deres blod være på vårt hode hvis noen rører dem.

20 Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.'

21 Hun svarte: 'La det være som dere sier.' Så sendte hun dem bort, og de dro av gårde. Deretter bandt hun den skarlagensrøde snoren i vinduet.

22 De dro av gårde og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien uten å finne dem.

23 Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.

24 De sa til Josva: 'Herren har gitt hele landet i våre hender. Alle innbyggerne i landet smelter bort i frykt for oss.'