Josva 7:10
Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?
Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?"
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du falt på ansiktet ditt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: "Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
The Lord said to Joshua, "Stand up! Why are you down on your face?
Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Da sagde Herren til Josva: Staa du op; hvorfor faldt du paa dit Ansigt?
And the LORD said unto hua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
And the LORD said to Joshua, Get up; why are you lying thus upon your face?
And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?
Herren svarte Josva: 'Reis deg! Hvorfor ligger du på ansiktet?
Herren sa til Josva: Reis deg opp; hvorfor har du falt på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Then sayde the LORDE vnto Iosua: Stode vp, why lyest thou so vpon thy face?
And the Lord said vnto Ioshua, Get thee vp: wherefore lyest thou thus vpon thy face?
And the Lorde sayde vnto Iosuah: Get thee vp, wherfore liest thou thus vpon thy face?
¶ And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Yahweh said to Joshua, Get you up; why are you thus fallen on your face?
And Jehovah saith unto Joshua, `Rise for thee, why `is' this? -- thou `art' falling on thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
Then the Lord said to Joshua, Get up; what are you doing with your face to the earth?
Yahweh said to Joshua, "Get up! Why are you fallen on your face like that?
The LORD responded to Joshua,“Get up! Why are you lying there face down?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Josva rev sønder klærne sine og falt til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodet.
7Josva sa: 'Å, suverene Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan hvis du skulle overgi oss i amorittenes hender for å bli utslettet? Hadde vi bare vært fornøyde med å bli på den andre siden av Jordan!'
8Å, Herre! Hva skal jeg si nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9Kanaanittene og alle som bor i landet vil høre om det. De vil omringe oss og utslette navnet vårt fra jorden. Hva vil du gjøre for ditt store navn da?'
15Herren talte til Josva og sa:
13Nå skjedde det, da Josva var ved Jeriko, at han hevet blikket og så, og se, en mann stod foran ham med et trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og spurte: 'Er du for oss eller for våre fiender?'
14Han svarte: 'Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg nå kommet.' Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad, og sa til ham: 'Hva sier min herre til sin tjener?'
15Og Herrens hærfører sa til Josva: 'Ta skoa av dine føtter, for stedet du står på er hellig.' Og Josva gjorde det.
19Josva sa til Akan: 'Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning, og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.'
20Akan svarte Josva: 'Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud, og slik har jeg gjort.'
7Herren sa til Josva: 'I dag begynner jeg å opphøye deg for hele Israel, så de kan vite at slik jeg var med Moses, skal jeg være med deg.'
8Og du skal befale prestene som bærer paktens ark: 'Når dere kommer til kanten av vannet i Jordan, skal dere stå stille der i elven.'
9Josva sa til Israels barn: 'Kom hit og hør Herren deres Guds ord.'
1Herren talte til Josva og sa til ham:
3Josva var kledd i skitne klær mens han sto foran engelen.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig? Vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»
10Josva befalte folkets ledere og sa:
1Når hele folket hadde krysset over Jordan-elven, sa Herren til Josva og hele folket av Israel:
12Tidlig neste morgen sto Josva opp, og prestene bar Herrens ark.
1Herren sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigerne og dra mot Ai. Se, jeg har overgitt kongen av Ai, sammen med hans folk, by og land, til deg.»
25Josva sa til dem: «Ikke vær redde eller motløse. Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.»
6Herrens engel overbrakte denne viktige beskjeden til Josva:
10Tidlig neste morgen samlet Josva troppene og førte lederne frem foran folket mens de tok veien mot Ai.
7Så dro Josva opp fra Gilgal, han og hele hans krigerfolk, alle de sterke krigerne.
8Herren sa til Josva: «Frykt ikke for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
9Josva kom overraskende over dem etter å ha marsjert hele natten fra Gilgal.
1Tidlig om morgenen reiste Josva seg, og de dro fra Sjittim og kom til Jordan-elven, han og alle Israels barn. Der tilbrakte de natten før de skulle krysse over.
1Etter at Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, som var Moses' tjener:
2«Moses, min tjener, er død. Nå må du stå opp og krysse Jordan-elven, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, Israels barn.
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'
17Josva befalte prestene og sa: «Gå opp fra Jordan.»
12Den dagen da Herren ga amorittene i Israels barns hånd, talte Josva til Herren og sa foran hele Israel: «Sol, stå stille i Gibeon, og måne, i dalen Ajalon!»
1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: 'Hvem skal dra først opp mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?'
5Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele Israels menighet.
1Josva var nå gammel, opp i årene. Herren sa til ham: 'Du har blitt gammel, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å erobre.'
9Og Herren sa til Josva: 'I dag har jeg rullet bort skammen fra Egypt fra dere.' Derfor ble stedet kalt Gilgal til denne dag.
27Gå opp på Pisgas topp, løft dine øyne mot vest, nord, sør og øst, og se med dine øyne, for du skal ikke krysse denne Jordan.
28Gi befaling til Joshua, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket og skal gi dem landet som du ser i eie.
13Så reiste Moses og hans tjener Josva seg, og Moses gikk opp på Guds fjell.
22Josva kalte dem til seg og sa: «Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere bor veldig langt borte, mens dere bor blant oss?
11Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'
14Herren sa til Moses: 'Dine dager nærmer seg, og du skal dø. Kall på Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.' Så gikk Moses og Josva og stilte seg i møteteltet.
7Josva førte hele hæren sin til angrep på dem ved Merom-vannet, og overrasket dem.