1 Jeg elsker Herren, for han hører min stemme og mine klager.
2 Fordi han har vendt sitt øre til meg, vil jeg alltid påkalle ham.
3 Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte.
4 Da påkalte jeg Herren: «Å Herre, frels min sjel!»
5 Herren er nådig og rettferdig; vår Gud er barmhjertig.
6 Herren beskytter de sårbare; i min sårbarhet frelste han meg.
7 Vend tilbake til hvilen, min sjel, for Herren har frelst deg.
8 For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårene, og mine føtter fra å snuble.
9 Jeg vil vandre foran Herren i de levendes rike.
10 Jeg trodde, da jeg sa: «Jeg var sterkt plaget.»
11 Jeg sa i min hast: «Ingen mennesker kan jeg stole på.»
12 Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans gode gjerninger mot meg?
13 Jeg vil løfte opp frelsens kopp og påkalle Herrens navn.
14 Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren i nærvær av hele ditt folk.
15 Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død.
16 Å Herre, jeg er din tjener; jeg er din tjener, sønn av din tjenestekvinne. Du har løsnet mine lenker.
17 Jeg vil ofre deg et takkoffer og påkalle Herrens navn.
18 Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren i nærvær av hele ditt folk.
19 I gårdene til Herrens hus, i Jerusalem. Halleluja!