1 Til musikkledelse, en salme av Asaf, til Jeduthun.

2 Min stemme roper til Gud; jeg roper, og min stemme når frem til Gud, og han vil høre meg.

3 I min nød roper jeg til Herren; om natten rekker jeg hendene mine i bønn, men jeg finner ingen trøst.

4 Jeg husker Gud og sukker; jeg tenker på ham, og min ånd blir nedstemt. Sela.

5 Du holder øynene mine våkne; jeg er så opprørt at jeg knapt klarer å si et ord.

6 Jeg tenker tilbake på gamle dager, på år fra svunne tider.

7 Om natten husker jeg sangen min; jeg reflekterer med hele mitt hjerte, og sjelen min søker.

8 Vil Herren forkaste oss for evig, eller vil han aldri mer vise sin nåde?

9 Er hans nåde helt uttømt? Har hans løfte mistet kraft over generasjoner som kommer?

10 Har Gud glemt å vise nåde? Eller har han holdt tilbake barmhjertighet i sin vrede? Sela.

11 Og jeg sa: Dette er mitt sviktende håp, at den Høyestes hånd har forandret seg.

12 Jeg vil minnes Herrens storhet; ja, jeg vil huske dine underverker fra svunne dager.

13 Jeg vil grunne på alle dine verk og dykke dypt ned i dine gjerninger.

14 Din vei, Gud, er hellig. Hvem er en Gud så stor som vår Gud?

15 Du er den Gud som gjør under; du har vist din makt blant folket.

16 Du forløste folket ditt med din sterke hånd, Jakobs og Josefs etterkommere. Sela.

17 Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv; dypene ristet.

18 Vannene flommet over; skyene buldret, og dine piler traff.

19 Din torden rullet gjennom stormen; lynene opplyste jorden; jorden skalv og rystet.

20 Din vei gikk gjennom havet; stiene dine er gjennom dype vannmassser, og dine fotspor ble ikke synlige.

21 Du ledet folket ditt som en hyrde, ved hånden til Moses og Aron.