Og Enok levde femti-five år, og han fikk Metusalem; og Enok vandret med Gud etter å ha fått Metusalem, og han tjente Herren, og foraktet de onde veiene til menneskene.

Og sjelen til Enok var innhyllet i Herrens instruksjoner, i kunnskap og i forståelse; og han trakk seg klokt tilbake fra menneskene, og skjulte seg for dem i mange dager.

Og det skjedde etter mange år, mens han tjente Herren og ba for ham i sitt hus, at en engel fra Herren kalte på ham fra Himmelen, og han sa, Her er jeg.

Og han sa, Reis deg, gå ut fra huset ditt og fra stedet hvor du skjuler deg, og vis deg for menneskene, slik at du kan lære dem veien de burde gå og arbeidet de må utføre for å bli ledet inn i Guds veier.

Og Enok reiste seg i henhold til Herrens ord, og gikk ut fra sitt hus, fra sitt sted og fra rommet hvor han var skjult; og han gikk til menneskene og lærte dem Herrens veier, og samlet dem på den tiden for å gjøre dem kjent med Herrens instruksjon.

Og han befalte at det skulle proklameres på alle steder hvor menneskene bodde og sa: Hvor er mannen som ønsker å lære Herrens veier og gode gjerninger? La ham komme til Enok.

Og alle menneskene samlet seg til ham, for alle som ønsket dette, kom til Enok, og Enok regjert over menneskene i henhold til Herrens ord, og de kom og bøyde seg for ham, og de hørte hans ord.

Og Guds ånd var over Enok, og han lærte alle sine menn Guds visdom og hans veier, og menneskene tjente Herren i hele Enoks liv, og de kom for å høre hans visdom.

Og alle kongene blant menneskene, både de første og de siste, sammen med sine prinser og dommere, kom til Enok da de hørte om hans visdom, og de bøyde seg for ham, og de ba også Enok om å regjere over dem, noe han gikk med på.

Og de samlet seg alle, hundre og tretti konger og prinser, og de gjorde Enok til konge over dem, og de var alle under hans makt og kommando.

Og Enok lærte dem visdom, kunnskap og Herrens veier; og han skapte fred blant dem, og fred var over jorden i Enoks liv.

Og Enok regjert over menneskene i to hundre og førtitre år, og han gjorde rettferd og rett med hele sitt folk, og han ledet dem i Herrens veier.

Og dette er Enoks generasjoner: Metusalem, Elisha, og Elimelek, tre sønner; og deres søstre var Melca og Nahmah, og Metusalem levde syttisju år og fikk Lamek.

Og det skjedde i det femti-sekunder året av Lameks liv da Adam døde; ni hundre og tretti år gammel var han da han døde, og hans to sønner, sammen med Enok og Metusalem hans sønn, begravde ham med stor prakt, som ved begravelsen til konger, i hulen som Gud hadde sagt til ham.

Og på den plassen holdt alle menneskene en stor sørgesang og gråt på grunn av Adam; det har derfor blitt en skikk blant menneskene til denne dag.

Og Adam døde fordi han spiste av kunnskapens tre; han og hans barn etter ham, slik Herren Gud hadde talt.

Og det skjedde i året for Adams død, som var det to hundre og førtitre året av Enoks regjeringstid, at Enok bestemte seg for å skille seg fra menneskene og å skjule seg som før for å tjene Herren.

Og Enok gjorde slik, men skjulte seg ikke helt for dem, men holdt seg borte fra menneskene i tre dager, og så gikk han til dem en dag.

Og i løpet av de tre dagene han var i sitt rom, ba han til, og lovpriste Herren sin Gud, og dagen da han gikk og viste seg for sine undersåtter, lærte han dem Herrens veier, og alt de spurte ham om Herren, fortalte han dem.

Og han gjorde på denne måten i mange år, og han skjulte seg deretter i seks dager, og viste seg for sitt folk en dag i uken; og etter det en gang i måneden, og deretter en gang i året, inntil alle kongene, prinser og mennesker søkte etter ham, og ønsket igjen å se Enoks ansikt og høre hans ord; men de kunne ikke, ettersom alle menneskene var veldig redde for Enok, og de fryktet å nærme seg ham på grunn av den guddommelige ærefrykten som hvilte over hans ansikt; derfor kunne ingen se på ham, i frykt for at han kunne bli straffet og dø.

Og alle kongene og prinsene bestemte seg for å samle menneskene, og å komme til Enok, i den tro at de kunne tale med ham når han skulle komme blant dem, og de gjorde så.

Og dagen kom da Enok gikk ut, og de samlet seg alle og kom til ham, og Enok talte til dem Herrens ord, og han lærte dem visdom og kunnskap, og de bøyde seg for ham og sa: Må kongen leve! Må kongen leve!

Og en tid etter da kongene og prinsene og menneskene var i samtale med Enok, og Enok underviste dem Guds veier, se, en engel fra Herren kalte da på Enok fra himmelen, og ønsket å ta ham opp til himmelen for å la ham regjere der over Guds sønner, slik han hadde regjert over menneskene på jorden.

Da Enok hørte dette, samlet han alle jordens innbyggere, og lærte dem visdom og kunnskap og ga dem guddommelige instruksjoner, og han sa til dem: Jeg er blitt bedt om å stige opp til himmelen, jeg vet derfor ikke dagen jeg skal gå.

Og nå vil jeg lære dere visdom og kunnskap og gi dere instruksjoner før jeg forlater dere, hvordan dere skal handle på jorden slik at dere kan leve; og han gjorde det.

Og han lærte dem visdom og kunnskap, og ga dem instruksjoner, og han irettesatte dem, og han la frem for dem lover og dommer som de skulle følge på jorden, og han skapte fred blant dem, og han lærte dem om evig liv, og bodde sammen med dem en tid og underviste dem i alt dette.

Og på den tiden var menneskene sammen med Enok, og Enok talte til dem, og de løftet blikket sitt og en stor hests lignelse steg ned fra himmelen, og hesten gikk i luften;

Og de fortalte Enok hva de hadde sett, og Enok sa til dem: På grunn av meg faller denne hesten ned på jorden; tiden er kommet da jeg må gå fra dere, og jeg skal ikke lengre bli sett av dere.

Og hesten steg ned på den tiden og stod foran Enok, og alle menneskene som var sammen med Enok så ham.

Og Enok befalte igjen at en stemme skulle proklameres og sa: Hvor er mannen som gleder seg over å lære veiene til sin Gud? La ham komme denne dagen til Enok før han tas fra oss.

Og alle menneskene samlet seg og kom til Enok den dagen; og alle jordens konger med sine prinser og rådgivere ble hos ham den dagen; og Enok underviste deretter menneskene i visdom og kunnskap, og ga dem guddommelig instruksjon; og han bad dem tjene Herren og vandre i hans veier alle dager av deres liv, og han fortsatte å skape fred blant dem.

Og det var etter dette at han reiste seg og red på hesten; og han gikk ut og alle menneskene fulgte ham, omtrent åtte hundre tusen menn; og de gikk med ham en dags reise.

Og den andre dagen sa han til dem: Gå hjem til teltene deres, hvorfor vil dere gå? Kanskje dere kan dø; og noen av dem gikk fra ham, og de som ble igjen gikk med ham seks dagers reise; og Enok sa til dem hver dag: Gå tilbake til teltene deres, lest dere kan dø; men de ville ikke gå tilbake, og de gikk med ham.

Og på den sjette dagen ble noen av mennene igjen og klamret seg til ham, og de sa til ham: Vi vil gå med deg til stedet hvor du går; så sant Herren lever, bare døden skal skille oss.

Og de insisterte så mye på å gå med ham at han sluttet å tale til dem; og de gikk etter ham og ville ikke vende tilbake.

Og da kongene kom tilbake, beordret de at det skulle tas opp en folketelling for å vite antallet gjenværende menn som gikk med Enok; og det var på den syvende dagen at Enok steg opp til himmelen i en virvelvind, med hester og ildvogn.

Og på den åttende dagen sendte alle kongene som hadde vært med Enok for å hente tilbake antallet menn som var med Enok, fra den plassen hvor han steg opp til himmelen.

Og alle disse kongene gikk til stedet og de fant jorden der fylt med snø, og over snøen var store snøstein, og en sa til den andre: Kom, la oss bryte gjennom snøen og se, kanskje mennene som ble igjen med Enok er døde, og nå ligger under snøsteinene, og de lette, men kunne ikke finne ham, for han hadde steget opp til himmelen.