Og Jakob gikk videre på sin vei til Haran, og han kom så langt som til fjellet Moriah, og han ble der hele natten nær byen Luz; og Herren viste seg for Jakob den natten, og han sa til ham: Jeg er Herren, din Guds, Abraham, og Isaks far; landet hvor du ligger, vil jeg gi til deg og din avkom.

Og se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor enn du går, og jeg vil gjøre din avkom så tallrikt som stjernene på himmelen, og jeg vil få alle dine fiender til å falle foran deg; og når de går i krig mot deg, skal de ikke seire over deg, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet med glede, med barn, og med store rikdommer.

Og Jakob våknet fra sin søvn og gledet seg stort over synet han hadde sett; og han kalte stedet Betel.

Og Jakob stod opp fra det stedet, helt gledelig, og da han gikk, følte føttene hans seg lette av glede, og han gikk derfra til landet til Østens barn, og han returnerte til Haran og satte seg ved hyrdetråkket.

Og han fant der noen menn som kom fra Haran for å se til flokkene sine, og Jakob spurte dem, og de sa: Vi kommer fra Haran.

Og han sa til dem: Kjenner dere Laban, sønn av Nahor? og de sa: Vi kjenner ham, og se, hans datter Rakel er på vei for å gi fôr til sin fars flokker.

Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel, datteren til Laban, for å gi fôr til sin fars sauer, for hun var en hyrdinde.

Og da Jakob så Rakel, datteren til Laban, hans mors bror, løp han og kysset henne, og hevet stemmen og gråt.

Og Jakob fortalte Rakel at han var sønn av Rebekka, hennes fars søster, og Rakel løp og fortalte til sin far, og Jakob fortsatte å gråte fordi han ikke hadde noe med seg å ta med til Labans hus.

Og da Laban hørte at hans søsters sønn Jakob var kommet, løp han for å kysse ham og omfavne ham og førte ham inn i huset og ga ham brød, og han spiste.

Og Jakob fortalte Laban hva hans bror Esau hadde gjort mot ham, og hva hans sønn Elifaz hadde gjort mot ham på veien.

Og Jakob bodde i Labans hus i en måned, og Jakob spiste og drakk i Labans hus, og etterpå sa Laban til Jakob: Fortell meg hva skal være din lønn, for hvordan kan du tjene meg gratis?

Og Laban hadde ingen sønner, men kun døtre, og hans andre koner og tjenestekvinner var fortsatt barnløse i de dager; og disse er navnene på Labans døtre som hans kone Adinah hadde født ham; navnet på den eldste var Leah og navnet på den yngste var Rakel; og Leah hadde sårt blikk, men Rakel var vakker og godt likt, og Jakob elsket henne.

Og Jakob sa til Laban: Jeg vil tjene deg syv år for Rakel, din yngste datter; og Laban samtykket til dette, og Jakob tjente Laban syv år for sin datter Rakel.

Og i det andre året av Jakobs opphold i Haran, det vil si i den syttånne året av Jakobs liv, døde Eber, sønn av Sem, han var fire hundre og seksten år gammel ved sin død.

Og da Jakob hørte at Eber var død, sørget han meget, og han klaget og sørget over ham i mange dager.

Og i det tredje året av Jakobs opphold i Haran, fødte Bosmath, datteren til Ismael, Esau's kone, en sønn til ham, og Esau kalte ham Reuel.

Og i det fjerde året av Jakobs opphold i Labans hus, besøkte Herren Laban og husket ham på grunn av Jakob, og sønner ble født til ham, og hans førstefødte var Beor, hans andre var Alib, og den tredje var Chorash.

Og Herren ga Laban rikdom og ære, sønner og døtre, og mannen ble sterkt beriket på grunn av Jakob.

Og Jakob tjente Laban i alle former for arbeid, i huset og på markene, og Herrens velsignelse var over alt det som tilhørte Laban i huset og på markene.

Og i det femte året døde Jehudith, datteren til Beeri, Esau's kone, i landet Kanaan, og hun hadde ingen sønner, bare døtre.

Og disse er navnene på hennes døtre som hun fødte til Esau; navnet på den eldste var Marzith, og navnet på den yngste var Puith.

Og da Jehudith døde, stod Esau opp og dro til Seir for å jakte i marken, som vanlig, og Esau bodde i landet Seir i lang tid.

Og i det sjette året giftet Esau seg, i tillegg til sine andre koner, med Ahlibamah, datteren til Zebeon hivitten, og Esau førte henne til landet Kanaan.

Og Ahlibamah ble gravid og fødte Esau tre sønner, Yeush, Yaalan, og Korah.

Og i de dager, i landet Kanaan, var det strid mellom hyrdene til Esau og hyrdene til innbyggerne i landet Kanaan, for Esaus storfe og eiendeler var for mange til at han kunne bli i landet Kanaan, i sin fars hus, og landet Kanaan kunne ikke bære ham på grunn av hans storfe.

Og da Esau så at hans konflikter økte med innbyggerne i landet Kanaan, reiste han seg og tok sine koner og sønner og døtre, og alt som tilhørte ham, og storfeet han eide, og all eiendom han hadde skaffet seg i landet Kanaan, og han dro bort fra innbyggerne i landet til landet Seir, og Esau og alt som tilhørte ham bodde i landet Seir.

Men fra tid til annen reiste Esau seg og besøkte sin far og mor i landet Kanaan, og Esau giftet seg med horittene, og han gave sønnene sine til sønnene av Seir, horitten.

Og han ga sin eldste datter Marzith til Anah, sønn av Zebeon, sin kones bror, og Puith ga han til Azar, sønnen av Bilhan horitten; og Esau bodde i fjellet, han og barna hans, og de var fruktbare og fikk mange.