Og det skjedde etter dette at sønnene til Esau førte krig mot sønnene til Jakob, og sønnene til Esau kjempet mot sønnene til Jakob i Hebron, og Esau lå fortsatt død og ikke begravet.

Og kampen var hard mellom dem, og sønnene til Esau ble slått ned foran sønnene til Jakob, og sønnene til Jakob drepte åtti av sønnene til Esau, og ingen av folket til sønnene til Jakob døde; og Josefs hånd seiret over hele folket til sønnene til Esau, og han tok Zepho, sønnen til Elifaz, sønnen til Esau, og femti av mennene hans som fanger, og han bandt dem med jerngjeller og ga dem til sine tjenere for å bringe dem til Egypt.

Og det skjedde da sønnene til Jakob hadde tatt Zepho og folket hans til fanger, at alle som var blitt igjen ble dypt redde for livene sine fra huset til Esau, i frykt for at de også skulle bli tatt til fanger, og de flyktet alle med Elifaz, sønnen til Esau, og folket hans, sammen med Esaus kropp, og de gikk på veien sin til Seir-fjellet.

Og de kom til Seir-fjellet og begravde Esau i Seir, men de hadde ikke brakt med seg hodet hans til Seir, for det var begravet der hvor kampen hadde vært i Hebron.

Og det skjedde da sønnene til Esau hadde flyktet fra foran sønnene til Jakob, at sønnene til Jakob forfulgte dem helt til grensene til Seir, men de drepte ikke en eneste mann blant dem i sin forfølgelse, for Esaus kropp som de bar med seg skapte forvirring blant dem, så de flyktet, og sønnene til Jakob snudde tilbake fra dem og kom opp til stedet hvor brødrene deres var i Hebron, og de ble der den dagen, og dagen etter til de hvilte fra striden.

Og det skjedde på den tredje dagen at de samlet alle sønnene til Seir horittene, og de samlet alle barna fra øst, en mengde folk som sanden ved havet, og de dro ned til Egypt for å kjempe mot Josef og hans brødre, for å redde sine brødre.

Og Josef og alle sønnene til Jakob hørte at sønnene til Esau og barna fra øst var kommet mot dem for å kjempe for å redde sine brødre.

Og Josef og hans brødre og de sterke mennene fra Egypt gikk ut og kjempet i byen Rameses, og Josef og hans brødre påførte et forferdelig slag blant sønnene til Esau og barna fra øst.

Og de drepte av dem seks hundre tusen menn, og de drepte blant dem alle de mektige mennene blant barna av Seir horittene; det var bare få igjen av dem, og de drepte også mange av barna fra øst, og av barna til Esau; og Elifaz, sønnen til Esau, og barna fra øst flyktet alle foran Josef og hans brødre.

Og Josef og hans brødre forfulgte dem til de kom til Sukot, og de drepte ennå tretti menn i Sukot, og de andre klarte å unnslippe og flyktet hver til sin by.

Og Josef og hans brødre og de mektige mennene fra Egypt snudde tilbake fra dem med glede og munterhet i hjertet, for de hadde slått alle sine fiender.

Og Zepho, sønnen til Elifaz, og mennene hans var fortsatt slaver i Egypt under sønnene til Jakob, og deres plager økte.

Og da sønnene til Esau og sønnene til Seir kom tilbake til landet sitt, så sønnene til Seir at de alle hadde falt i hendene på sønnene til Jakob, og folket i Egypt, på grunn av kampen til sønnene til Esau.

Og sønnene til Seir sa til sønnene til Esau: 'Dere har sett, og derfor vet dere at denne leiren var på grunn av dere, og ingen mektig mann eller kriger er igjen.'

Nå gå derfor bort fra vårt land, gå fra oss til Kanaan, til landet hvor deres fedre bodde; hvorfor skal deres barn arve effektene av våre barn i fremtiden?

Og barna til Esau ville ikke lytte til barna til Seir, og barna til Seir vurderte å føre krig mot dem.

Og barna til Esau sendte hemmelig til Angeas, kongen av Afrika, som også er Dinhabah, og sa,

'Send oss noen av mennene dine, så de kan komme til oss, og vi vil kjempe sammen med barna til Seir horittene, for de har bestemt seg for å kjempe mot oss for å drive oss bort fra landet.'

Og Angeas, kongen av Dinhabah, gjorde slik, for han var i de dager vennligsinnet overfor barna til Esau, og Angeas sendte fem hundre tapre infanterister til barna til Esau, og åtte hundre kavalerister.

Og barna til Seir sendte til barna fra øst og til barna fra Midian, og sa: 'Dere har sett hva barna til Esau har gjort mot oss, med hvilken grunn vi er nesten alle ødelagt, i deres kamp med sønnene til Jakob.'

Nå, kom derfor til oss og hjelp oss, så vil vi kjempe sammen mot dem, og vi vil drive dem bort fra landet og få hevn for våre brødre som døde for deres skyld i deres kamp med sønnene til Jakob.

Og alle barna fra øst lyttet til barna til Seir, og de kom til dem med omtrent åtte hundre menn med draget sverd, og barna til Esau kjempet med barna til Seir på den tiden i Paran-ørkenen.

Og barna til Seir vant da over sønnene til Esau, og barna til Seir drepte den dagen omtrent to hundre menn av folket til Angeas, kongen av Dinhabah.

Og på den andre dagen kom barna til Esau igjen for å kjempe for andre gang mot barna til Seir, og kampen var hard mot barna til Esau denne gangen, og den plaget dem sterkt på grunn av barna til Seir.

Og da barna til Esau så at barna til Seir var mer mektige enn dem, snudde noen menn blant barna til Esau seg og hjalp barna til Seir, sine fiender.

Og det falt enda femtiåtte menn av folket til barna til Esau i den andre kampen mot folket til Angeas, kongen av Dinhabah.

Og på den tredje dagen hørte barna til Esau at noen av brødrene deres hadde snudd seg mot dem for å kjempe mot dem i den andre kampen; og barna til Esau sørget da de hørte dette.

Og de sa: 'Hva skal vi gjøre med våre brødre som snudde seg fra oss for å hjelpe barna til Seir, våre fiender?' Og barna til Esau sendte igjen til Angeas, kongen av Dinhabah, og sa,

'Send oss igjen andre menn så vi kan kjempe sammen med barna til Seir, for de har allerede vært to ganger sterkere enn oss.'

Og Angeas sendte igjen til barna til Esau omtrent seks hundre tapre menn, og de kom for å hjelpe barna til Esau.

Og innen ti dager førte barna til Esau igjen krig mot barna til Seir i Paran-ørkenen, og kampen var veldig hard mot barna til Seir, og barna til Esau seiret denne gangen over barna til Seir, og barna til Seir ble slått foran barna til Esau, og barna til Esau drepte omkring to tusen menn fra dem.

Og alle de mektige mennene blant barna til Seir døde i denne kampen, og bare de unge barna deres ble igjen i byene deres.

Og hele Midian og barna fra øst flyktet fra kampen, og de forlot barna til Seir og flyktet da de så at kampen var hard mot dem, og barna til Esau forfulgte alle barna fra øst helt til de nådde landet deres.

Og barna til Esau drepte ennå omtrent to hundre og femti menn av dem, og blant folket til barna til Esau falt omtrent tretti menn i den kampen, men denne ulykken kom over dem fordi brødrene deres snudde seg fra dem for å hjelpe barna til Seir horittene, og barna til Esau hørte igjen om de onde gjerningene til brødrene sine, og de sørget igjen på grunn av dette.

Og det skjedde etter kampen at barna til Esau snudde tilbake og kom hjem til Seir, og barna til Esau drepte de som hadde blitt igjen i landet til barna til Seir; de drepte også konene deres og små barna, og de lot ikke en sjel være i live unntatt femti unge gutter og jomfruer som de lot leve, og barna til Esau drepte dem ikke, og guttene ble deres slaver, og jomfruene tok de til koner.

Og barna til Esau bodde i Seir i stedet for barna til Seir, og de arvet landet deres og tok eierskap over det.

Og barna til Esau tok alt som tilhørte i landet til barna til Seir, også flokkene deres, oksene deres og eiendelene deres, og alt som tilhørte barna til Seir, tok barna til Esau, og barna til Esau bodde i Seir i stedet for barna til Seir inntil denne dag, og barna til Esau delte landet i avdelinger for de fem sønnene til Esau, i henhold til familiene deres.

Og det skjedde i de dager at barna til Esau bestemte seg for å krone en konge over dem i landet som de hadde fått. Og de sa til hverandre: 'Ikke slik, for han skal regjere over oss i vårt land, og vi skal være under hans råd og han skal kjempe våre kamper mot våre fiender,' og de gjorde slik.

Og alle barna til Esau svor og sa at ingen av brødrene deres noensinne skulle regjere over dem, men en fremmed mann som ikke var av deres brødre, for sjelene til alle barna til Esau var bitre, hver mann mot sin sønn, bror og venn, på grunn av det onde de led under fra brødrene sine da de kjempet mot barna til Seir.

Derfor svor sønnene til Esau og sa at fra den dagen av ville de ikke velge en konge fra sine brødre, men en fra et fremmed land inntil denne dag.

Og det var en mann der fra folket til Angeas, kongen av Dinhabah; hans navn var Bela, sønnen til Beor, som var en meget tapper mann, vakker og velbygd og vis i all visdom, og en mann med forstand og råd; og det var ingen av folket til Angeas som var lik ham.

Og alle barna til Esau tok ham og salvet ham og de kronet ham til konge, og de bøyer seg for ham og sa til ham: 'Må kongen leve, må kongen leve.'

Og de brettet ut lerretet, og de brakte ham hver sin gull- og sølvørering, eller ringer eller armbånd, og de gjorde ham meget rik i sølv og gull, i onyx-steiner og bdellium, og de laget ham en kongelig trone, og de satte en kongelig krone på hodet hans, og de bygde et palass for ham, og han bodde der, og han ble konge over alle barna til Esau.

Og folket til Angeas tok sin betaling for kampen fra barna til Esau, og de gikk tilbake til sin herre i Dinhabah på den tiden.

Og Bela regjert over barna til Esau i tretti år, og barna til Esau bodde i landet i stedet for barna til Seir, og de bodde trygt i stedet for dem inntil denne dag.