1 I den fjerde måneden opplevde Abraham et mirakel, og han og Sara gråt sammen over det de følte som et tap, som om de mistet et barn.

2 Sara lo over Abrahams ord, for hun forsto ikke hva de betydde.

3 Og vi uttalte navnet på barnet vårt, slik at han skulle bli kjent som Isak.

4 Da tiden var inne, fødte hun barnet sitt i rett tid, akkurat som Gud hadde lovet.

5 Og Gud skapte et tegn i himmelen som viste hans dom over Sodoma og Gomorra for deres store synd. Byene ble ødelagt av ild og svovel, og dette står fortsatt som en advarsel for fremtidige generasjoner.

6 Og Gud straffet også de andre byene på samme måte, for de handlet like ille.

7 Men Gud husket Abraham, og han frelste Lot fra ødeleggelsen.

8 Det har ikke vært noe lignende fra Adams dager til nå, for ingen har syndet så alvorlig som de.

9 Og det ble bestemt at hele hans avkom skulle bli som stjernene på himmelen, et løfte fra Gud om at de skulle bli utallige.

10 Og Abraham forlot Hebron og reiste til Kadesh og Gurar.

11 På den femte måneden reiste han bort derfra.

12 Og i den sjette måneden viste Gud seg for Sara og oppfylte sitt løfte.

13 Hun ble gravid og fødte en sønn i den tredje måneden, til den tid Gud hadde fastsatt for Abraham.

14 På den åttende dagen ble gutten omskåret, i samsvar med Guds påbud.

15 I det sjette året av syklusen kom hungersnød til Abraham mens han var i Gerar, men han gjorde det han hadde fått beskjed om, og Sara ble gravid.

16 På den syvende måneden ble Sara velsignet med fruktbarhet, og hun fikk seks barn uten å dø.

17 Og alle hans barn ble til nasjoner, og folkene skal kjenne dem som nasjoner, men én av dem skal være et hellig avkom.

18 Siden han var en stor fyrste, ble hele hans avkom helliget til Gud, som et kongelig presteskap, et hellig folk.

19 Vi vandret veien med velsignelser for Sara, og hele husholdningen opplevde stor glede over dette.

20 Han ofret til Gud med rene hender og et rent hjerte, og ga store offringer i det syvende året.

21 Han ba for fremtiden til sine barn og holdt stor feiring i dette året.

22 I sitt syvende år feiret han med takoffer til Gud hver dag.

23 For soningsofrene ofret han syv dyr og dekket hele alteret med fett.

24 Om morgenen, når solen steg opp, ofret han sine gaver med et ydmykt hjerte.

25 Han feiret dette syvende året med stor glede i huset, hver dag.

26 Og Gud sendte sine velsignelser, og Abraham anerkjente dette med takknemlighet.

27 Han velsignet og takket, som det er sagt at Israels barn skulle gjøre i årene som kom.

28 Og han velsignet for alltid, og alle hans avkom i de folkeslagene som Gud hadde gitt ham.

29 Og dette er fastslått for evig for Israels hus, at de skal feire hver syvende dag som en ære for Gud.

30 Utenfor dette er det fastsatt for Israels barn at de ikke skal feire med andre ritualer i mørket.

31 Abraham reiste seg og gikk hver dag med stor glede, ofret og sang Guds lovprisninger med takknemlighet.