1 I det syttiførti jubileumsåret, i det sjette året, døde Abraham. Isak og Ismael kom fra Paran for å minnes sin far, og de samlet seg for å sørge sammen.
2 Isak bodde i Beer-Seba, mens Ismael holdt til i Paran. De kom for å hedre sin far Abraham og sørge sammen.
3 På dette tidspunktet kom Ismael også, og han så sin far Abraham. De samlet seg for å feire livet hans og sørge over tapet. Isak ofret et brennoffer der Abraham hadde ofret, i Hebron, som en del av deres arv og tradisjon.
4 Ismael utførte en offergave foran Isak. De ofret sammen til Herren, og Ismael holdt seg nært ved Isaks hus i mange dager, og delte sin omsorg for ham.
5 Isak utførte også en offergave, likt som deres far Abraham, og de fortsatte å spise sammen som en del av deres bånd og tradisjon.
6 De lovpriste Gud, den Allmektige, som skapte himmelen og jorden og alt som finnes. Alle snakket om jorden og menneskeheten, og de velsignet Skaperen av den åndelige verden.
7 Og jeg ber deg, min Gud, nå når jeg er nittisju år, at du vil beskytte meg og gi meg fred i de gjenstående dagene av mitt liv på jorden.
8 Beskytter meg fra fiendenes sverd, og la meg leve resten av mine dager uten smerte eller sorg. Takk for alt du har gitt meg og mine etterkommere frem til i dag.
9 Gi din fred og velsignelse over mine handlinger, og over mine etterkommere. Må jeg bli et folk som arver jorden i himmelens rike.
10 Og jeg talte til Jakob og sa: 'Min sønn, måtte Gud den Allmektige velsigne deg og gi deg styrke til å utføre rettferdige gjerninger, så du kan være et folk som arver jorden.'
11 Og nå, min sønn Jakob, kom nærmere og hør mine ord. Det er viktig å huske på hva jeg sier.
12 Kom frem og hør mine ord, min sønn Jakob. Må Gud den Allmektige gi deg styrke til å motstå fristelser og velsigne deg hver dag.
13 Min sønn Jakob, måtte Gud den Allmektige gi deg alle de velsignelsene han har gitt meg, så dine etterkommere skal kunne arve dem for alltid.
14 Må Gud den Allmektige rense deg for urene handlinger og hjelpe deg til å vokse og være rettferdig hver dag.
15 Og måtte han fornye sin pakt med deg, så dine etterkommere skal bli et folk som arver ham for evighet.
16 Og du, min sønn Jakob, husk mine råd og vær forsiktig med de hedenske folkene og deres urene veier.
17 La deg ikke friste av deres avgudsdyrkelse, og hold deg unna deres urene handlinger.
18 Hold hjertet ditt borte fra svakhet og ha klare øyne. La deg ikke lede inn i deres synder, men vær tro mot Herren din Gud.
19 Herren Gud vil være med deg og velsigne deg, og han vil lede deg bort fra urene handlinger og synder.
20 Min sønn Jakob, ikke etterlign dem, for deres veier er onde. Hold deg unna deres handlinger, for de vil bli ødelagt.
21 Alt deres verk er uredelig, og deres avkom skal bli utslettet fra jorden. De som setter sin lit til avgudene, vil miste alt hva de håper på.
22 Deres ofringer og gjerninger er meningsløse, og deres hus vil bli ødelagt. Det er ingenting i dem som vil bevare dem.
23 Du, min sønn Jakob, frykt ikke, vær ikke motløs. Vår Gud Allmektige vil velsigne deg og gi deg makt over alt.
24 For jeg har oppreist et hus i ditt navn på jorden, og jeg gir deg jorden for evig, så din velsignelse og ditt navn vil vare for alltid.
25 Og de sto opp og velsignet hverandre i glede, hver med sitt hjerte.
26 De feiret sammen i syv dager, og Jakob forble i sin fars hus, Abraham, i syv dager. Abrahams nåde og barmhjertighet strømmet over ham, og de minnet hans liv.
27 Jakob velsignet Abrahams Gud, Herren, som skapte alt og førte ham ut fra Ur i Kaldea for å gi ham dette landet for evig.
28 Jakob velsignet Abraham med hele sin hjertets godhet og hellige arv, slik som Gud hadde lovet å velsigne ham for evig.
29 Må øynene dine være åpne for ham, så han kan ta imot velsignelse og være hellig for folket, slik du har lovet.
30 Må din pakt bli fornyet, og ditt navn alltid stå i evighet, slik at du forblir i fellesskap med folket ditt.