1 Josef handlet som han hadde sagt; han fylte sekkene deres med korn, la pengene tilbake i sekkene, og ga dem det de trengte til reisen.

2 Tidlig om morgenen satte mennene ut med eslene sine. Josef sa til husforvalteren: 'Gjør deg klar og følg etter mennene. Når du finner dem, si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?'

3 Forvalteren begynte å lete, og da han fant dem, gjentok han det Josef hadde sagt.

4 Mennene svarte: 'Hvorfor sier vår herre slike ting? Vi ville aldri gjør noe slikt. Vi har til og med brakt tilbake pengene vi fant i sekkene fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi stjele sølv eller gull fra huset til din herre?'

5 Som du sier: Den som er funnet med gjenstanden, skal dø. De andre skal være våre herres tjenere.

6 Forvalteren svarte: 'Gjør som dere sier, men den som er funnet med gjenstanden, skal bli min tjenestemann, mens de andre kan gå fri.'

7 Han begynte å lete, fra den eldste til den yngste, og begeret ble funnet i Benjamins sekk.

8 De rev klærne sine, lastet hver mann eslene sine, og ventet tilbake til byen.

9 De kom tilbake til Josefs hus og kastet seg ned for ham.

10 Josef sa til dem: 'Hva er dette dere har gjort? Visste dere ikke at jeg har evnen til å vite dette?'

11 Juda svarte: 'Hva skal vi si til vår herre? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har avdekket skylden til dine tjenere. Se, vi er våre herres tjenere, både vi og den som ble funnet med gjenstanden.'

12 Josef sa: 'Nei, bare han som har begeret, skal bli min trell. De andre kan dra tilbake i fred til sin far.'

13 Juda gikk nærmere Josef og sa: 'Å, min herre, la din tjener få si et ord til deg, og la ikke vreden din brenne mot din tjener. Du er som farao selv.'

14 Min herre spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'

15 Så sa vi til min herre: 'Vi har en gammel far, og en liten gutt, født i hans eldre dager. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen av sin mors barn, og hans far elsker ham.'

16 Da sa du til dine tjenere: 'Ta ham med hit til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.'

17 Vi sa til min herre: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater ham, vil hans far dø.'

18 Men du sa til dine tjenere: 'Hvis dere ikke tar med deres yngste bror ned med dere, får dere ikke se mitt ansikt igjen.'

19 Da vi kom tilbake til din tjener, min far, fortalte vi ham hva din herre hadde sagt.

20 Og da vår far sa: 'Gå tilbake og kjøp litt mat til oss,'

21 sa vi: 'Vi kan ikke gå ned dit. Hvis ikke vår yngste bror er med oss, kan vi ikke se mannens ansikt.'

22 Din tjener, min far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner.'

23 'Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er utvilsomt blitt revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.'

24 Hvis dere nå tar også denne fra meg, og han blir skadet, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned til dødsriket.