1 Jakob gikk og bodde sør for Eder-tårnet Efratah. Han gikk til sin far Isak — han og hans kone Lea — på den første dagen i den tiende måneden.

2 Da Ruben så Bilhah, Rachels tjenerinne — hans fars medhustru — bade i vann på et privat sted, ble han forelsket i henne.

3 Om natten skjulte han seg. Han gikk inn i Bilhas hus om natten og fant henne liggende alene i sin seng og sovende i sitt telt.

4 Etter at han hadde ligget med henne, våknet hun og så at Ruben lå med henne i sengen. Hun avdekket kanten av klærne sine, tok tak i ham, ropte ut, og innså at det var Ruben.

5 Hun skammet seg over dette. Da hun slapp taket på ham, løp han bort.

6 Hun sørget fryktelig over denne hendelsen og fortalte det ikke til noen.

7 Da Jakob kom og så etter henne, sa hun til ham: 'Jeg er ikke ren for deg fordi jeg er for besmittet for deg, siden Ruben vanhelliget meg og lå med meg om natten. Jeg sov og skjønte det ikke før han avdekket kanten på kappen min og lå med meg'.

8 Jakob ble veldig sint på Ruben fordi han hadde ligget med Bilhah, siden han hadde avdekket sin fars dekke.

9 Jakob nærmet seg henne ikke igjen fordi Ruben hadde vanhelliget henne.

10 Av denne grunn er det skrevet og påbudt på de himmelske tavler at en mann ikke skal ligge med sin fars kone og ikke avdekke sin fars dekke, fordi det er urent. De skal sannelig dø sammen — mannen som ligger med sin fars kone og kvinnen også — fordi de har gjort noe urent på jorden.

11 Det skal ikke være noe urent foran vår Gud blant nasjonen som han har valgt som sin egen eiendom.

12 Igjen er det skrevet en andre gang: 'La den som ligger med sin fars kone være forbannet fordi han har avdekket sin fars skam'. Alle Herrens hellige sa: 'Så være det, så være det'.

13 Nå skal du, Moses, befale israelittene å holde denne befaling fordi det er en kapitalforbrytelse og det er en uren ting. Til evig tid er det ingen soning for mannen som har gjort dette; men han skal dø, blir drept, og steinet og rykket opp fra folket til vår Gud.

14 For noen mann som begår det i Israel skal ikke få leve en eneste dag på jorden fordi han er avskyelig og uren.

15 De skal ikke si: 'Ruben fikk leve og fikk tilgivelse etter at han hadde ligget med sin fars medhustru mens hun hadde en mann og hennes mann — hans far Jakob — var i live'.

16 For vedtekten, straffen og loven var ikke fullstendig åpenbart for alle men (bare) i din tid som en lov for sin spesifik tid og som en evig lov for historiens evighet.

17 Det er ingen tid hvor denne loven vil slutte å gjelde, og det er ingen tilgivelse for det; men begge av dem skal rykkes opp blant folket. Den dagen de har gjort dette skal de drepe dem.

18 Nå skal du, Moses, skrive for Israel slik at de holder det og ikke handler slik som dette og ikke avviker til en kapitalforbrytelse; fordi Herren vår Gud, som ikke viser partiskhet og ikke mottar bestikkelser, er dommeren.

19 Fortell dem disse ordene fra testamentet slik at de kan lytte, vokte seg, være forsiktige med dem, og ikke bli ødelagt eller rykket opp fra jorden. For alle som begår det på jorden foran Herren er urene, noe avskyelig, en lyte, og noe besmittet.

20 Ingen synd er større enn den seksuelle urenheten som de utfører på jorden fordi Israel er et hellig folk for Herren sin Gud. Det er nasjonen som han eier; det er en prestelig nasjon; det er et prestelig kongerike; det er hans eiendom. Slik urenhet vil ikke bli sett blant det hellige folket.

21 I løpet av det tredje året i den sjette uken [2145] gikk Jakob og alle hans sønner og bosatte seg i huset til Abraham nær sin far Isak og sin mor Rebekka.

22 Dette er navnene på Jakobs sønner: Ruben, hans førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar, Sebulon var Leas sønner. Rachels sønner var Josef og Benjamin. Bilhas sønner var Dan og Naftali. Og Silpas sønner var Gad og Aser. Leas datter Dina var Jakobs eneste datter.

23 Etter at de var kommet, bøyde de seg for Isak og Rebekka. Da de så dem, velsignet de Jakob og alle barna hans. Isak var ekstremt glad for at han hadde sett barna til sin yngre sønn Jakob, og han velsignet dem.