1 I løpet av det første året i den første uken i det førtifemte jubileet [2157], tilkalte Rebekka sin sønn Jakob og instruerte ham om at han skulle ære sin far og bror gjennom hele sitt liv.

2 Jakob sa: 'Jeg vil gjøre alt som du har bedt meg om fordi dette vil være en ærefull og stor handling for meg; det vil være en rettferdig handling for meg foran Herren at jeg ærer dem.'

3 Du, mor, kjenner til alt jeg har gjort og alle mine tanker fra dagen jeg ble født og fram til i dag — at jeg alltid tenker på hva som er godt for alle.

4 Hvordan skulle jeg ikke gjøre som du har bedt meg om — at jeg skulle ære min far og bror?

5 Fortell meg, mor, hvilken uanstendighet du har lagt merke til hos meg, så vil jeg absolutt vende meg bort fra det og erfare nåde.

6 Hun sa til ham: 'Min sønn, gjennom hele mitt liv har jeg ikke lagt merke til noen uanstendig handling hos deg, bare anstendige. Men jeg skal fortelle deg sannheten, min sønn: Jeg vil dø i løpet av dette året og vil ikke leve gjennom hele dette året fordi jeg har sett min dødsdag i en drøm — at jeg ikke vil leve mer enn 155 år. Nå har jeg fullført hele mitt liv som jeg skulle leve.'

7 Jakob lo av det moren hans sa fordi hun sa til ham at hun ville dø, men hun satt foran ham med sin styrke i behold. Hun hadde ikke mistet noen av sine krefter fordi hun kunne komme og gå; hun kunne se og tennene hennes var sterke. Ingen sykdom hadde berørt henne gjennom hele hennes liv.

8 Jakob sa til henne: 'Mor, jeg ville være heldig hvis mitt liv nærmet seg ditt liv og min styrke ville forbli som din styrke har gjort. Du kommer ikke til å dø, men har heller bare spøkt og snakket meningsløst med meg om din død.'

9 Hun gikk inn til Isak og sa til ham: 'Jeg har en forespørsel til deg: få Esau til å sverge at han ikke vil skade Jakob og ikke forfølge ham i hat. For du vet hvordan Esau tenker — at han har vært ond siden sin ungdom og at han er blottet for dyd fordi han ønsker å drepe ham etter din død.'

10 Du vet alt han har gjort fra dagen hans bror Jakob dro til Haran fram til i dag — at han helhjertet har forlatt oss. Han har behandlet oss dårlig; han har samlet dine flokker og tatt alle dine eiendeler fra deg med makt.

11 Når vi bad ham om det som tilhørte oss, oppførte han seg som om han var veldedig mot oss.

12 Han oppfører seg bittert mot deg på grunn av at du velsignet din perfekte og sanne sønn Jakob, siden han bare har dyder, ingen ondskap. Fra den tiden han kom fra Haran fram til i dag har han ikke fratatt oss noe, men han gir oss alltid alt i sin tid. Han er helhjertet glad når vi mottar noe fra ham, og han velsigner oss. Han har ikke skilt seg fra oss fra den dagen han kom fra Haran fram til i dag. Han har stadig bodd sammen med oss hjemme og æret oss.'

13 Isak sa til henne: 'Jeg, liksom, vet og ser handlingene til Jakob som er hos oss — at han helhjertet ærer oss. Først elsket jeg Esau mer enn Jakob, etter at han ble født; men nå elsker jeg Jakob mer enn Esau fordi han har gjort så mange dårlige ting og mangler evnen til å gjøre det som er rett. For hele måten han handler på er preget av urettferdighet og vold, og det finnes ingen rettferdighet i ham.'

14 Nå er mitt sinn opprørt over hans handlinger. Verken han eller hans etterkommere skal bli frelst fordi de vil bli ødelagt fra jorden og rykket opp fra under himmelen. For han har forlatt Abraham's Gud og gått etter sine koner, etter urenhet, og etter deres feil — han og hans sønner.

15 Du sier til meg at jeg skal få ham til å sverge at han ikke skal drepe sin bror Jakob. Selv om han sverger, vil det ikke skje. Han vil ikke gjøre det som er dydefullt men heller det som er ondt.

16 Hvis han ønsker å drepe sin bror Jakob, vil han bli overlevert til Jakob og vil ikke unnslippe hans kontroll, men vil falle i hans makt.

17 Nå skal du ikke være redd for Jakob fordi Jakobs vokter er større og mer kraftfull, herlig, og prisverdig enn Esaus vokter.'

18 Så sendte Rebekka bud etter Esau. Når han hadde kommet til henne, sa hun til ham: 'Jeg har en forespørsel som jeg vil gjøre til deg, min sønn; si at du vil gjøre det, min sønn.'

19 Han sa: 'Jeg vil gjøre alt du ber meg om; jeg vil ikke avslå din forespørsel.'

20 Hun sa til ham: 'Jeg ber deg om at den dagen jeg dør, bringer du meg og begraver meg ved din fars mor Sara; og at du og Jakob elsker hverandre, og at den ene ikke søker det som er dårlig for sin bror men bare å elske hverandre. Da vil dere klare dere godt, mine sønner, og bli æret på jorden. Din fiende vil ikke være glad over dere. Dere vil bli en velsignelse og en godting i blikket til alle som elsker dere.'

21 'Jeg vil gjøre alt du sier til meg. Jeg vil begrave deg den dagen du dør ved min fars mor Sara slik du har ønsket at hennes bein skal være nær dine bein.

22 Jeg vil elske min bror Jakob mer enn hele menneskeheten. Jeg har ingen bror på hele jorden bortsett fra ham alene. Dette er ingen stor ting for meg hvis jeg elsker ham fordi han er min bror. Vi ble unnfanget sammen i din mage og vi kom ut sammen fra din mage. Hvis jeg ikke elsker min bror, hvem skal jeg elske?

23 Jeg ber selv deg om at du instruerer Jakob om meg og mine sønner fordi jeg vet at han virkelig vil herske over meg og mine sønner. For på dagen da min far velsignet ham, gjorde han ham til den overlegne og meg til den underlegne.'

24 Jeg sverger til deg at jeg vil elske ham og at gjennom hele mitt liv vil jeg ikke søke det som er dårlig for ham men bare det som er godt.' Han sverget til henne om hele denne saken.

25 Hun tilkalte Jakob foran Esau og ga ham ordre i samsvar med det hun hadde diskutert med Esau.

26 Han sa: 'Jeg vil gjøre det som behager deg. Stol på meg, ingenting dårlig mot Esau vil komme fra meg eller mine sønner. Jeg vil bare være først i kjærlighet.'

27 Hun og hennes sønner spiste og drakk den natten. Hun døde den natten i en alder av tre jubileer, én uke og ett år [= 155 år]. Hennes to sønner Esau og Jakob begravde henne i dobbelthulen nær deres fars mor Sara.