1 Krønikebok 11:1
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: Se, vi er dine familiemedlemmer.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt ben og ditt kjøtt.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt blod.»
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: «Se, vi er din egen ben og kjøtt.»
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: "Se, vi er ditt eget kjøtt og blod!"
Then all Israel gathered to David at Hebron and said, "We are your own flesh and blood.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
Da samledes al Israel til David i Hebron og sagde: See, vi ere dine Been og dit Kjød.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Then all Israel gathered to David at Hebron, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er dine bein og ditt kjød.
Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Så kom hele Israel sammen til David i Hebron og sa: Vi er ditt kjøtt og blod.
And all Israel resorted to Dauid vnto Hebron, and sayde: Beholde, we are yi bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselues to Dauid vnto Hebron, saying, Beholde, we are thy bones and thy flesh.
Then all Israel gathered them selues to Dauid vnto Hebron, saying:
¶ Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselves to David to Hebron, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
And gathered are all Israel unto David to Hebron, saying, `Lo, thy bone and thy flesh `are' we;
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all Israel came together to David at Hebron, and said, Truly, we are your bone and your flesh.
Then all Israel gathered themselves to David to Hebron, saying, "Behold, we are your bone and your flesh.
David Becomes King All Israel joined David at Hebron and said,“Look, we are your very flesh and blood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Se, vi er ditt eget kjød og blod.
2Allerede før, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel. Og Herren sa til deg: ‘Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være hertug over Israel.’
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David inngikk en pakt med dem i Hebron foran Herren, og de salvet David til konge over Israel.
2Tidligere, da Saul var konge, ledet du Israel i kamp og førte dem trygt hjem. Herren din Gud sa også til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være prins over dem.'»
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn. De salvet David til konge over Israel, som Herren hadde sagt gjennom Samuel.
4David og hele Israel dro opp til Jerusalem, som også ble kalt Jebus. Der bodde jebusittene, innbyggerne av landet.
11Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Spør de eldste i Juda hvorfor de er de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, nå som nyheten har nådd kongen?'
13Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?'
11'Derfor råder jeg at alle israelittene fra Dan til Beersheba samles hos deg, som sanden ved sjøen i antall, og at du står klar til kamp.'
38Fra den andre siden av Jordan, fra Rubens, Gad og halve Manasses stamme, hundre-og-tjue tusen, væpnet med alle slags krigsutstyr.
12Abner sendte straks budbringere til David og sa: 'Hvem tilhører landet? Inngå en avtale med meg, så vil jeg hjelpe deg med å samle hele Israel til deg.'
21Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer.'
17Abner hadde allerede snakket med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere David som konge over dere.'
18Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'
20Nå, min herre kongen, venter hele Israel på at du skal kunngjøre hvem som skal sitte på din trone etter deg.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
1David samlet derfor alle lederne i Israel: stammehøvdingene, kommandantene for avdelingene som tjente kongen, kommandantene over tusen og hundre, og de som hadde ansvar for alt som tilhørte kongen og hans sønner, sammen med hoffmennene, dyktige krigere og alle de sterke mennene i Jerusalem.
11Så samlet alle israelittene seg mot byen, forent som én mann.
17Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
18David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil jeg åpne mitt hjerte for dere; men hvis dere kommer for å svike meg overfor mine fiender, vil vår forfedres Gud se på det og dømme.
37Jeg skal ta deg, og du skal herske over alt det ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
3David tok også med seg mennene sine og deres familier, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
1David rådspurte alle lederne for tusen og hundre, samt alle de andre lederne.
2David sa til hele folket: 'Hvis dette er godt for dere og det er Guds vilje, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i hele Israel, samt prestene og levittene i byene der de bor, for å la dem komme og være med oss.'
10Dette var de fremste krigerne som var hos David og som støttet ham i hans kongedømme, sammen med hele Israel, for å gjøre ham til konge, slik Herren hadde sagt om Israel.
1David sa: «Dette er huset til Herren, det hellige stedet, og dette er alteret for brennoffer i Israel.»
1Og Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til stemmen deres i alt dere har sagt til meg, og jeg har innsatt en konge over dere.»
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
7Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn! Gå til teltene deres, Israel! Nå, David, se til ditt eget hus.' Så dro hele Israel til sine telt.
1Etter dette spurte David Herren: "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Herren svarte ham: "Dra opp!" David spurte: "Hvor skal jeg dra opp?" Herren svarte: "Til Hebron."
13Nå, se kongen som dere har valgt, som dere har bedt om. Herren har gitt dere denne kongen.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
8Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge saueflokken, for å sette deg som konge over mitt folk Israel.
13En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
41Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda og halvparten av Israels folk fulgte med over elven.
20David sa til hele forsamlingen: 'Pris nå Herren deres Gud.' Hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og falt ned for Herren og kongen.
11David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
7Natan sa til David: 'Du er den mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.'
3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
2Han samlet alle lederne i Israel, prestene og levittene.
1Da samlet Salomo Israels eldste, alle overhodene for stammene og slektsoverhodene til Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, det vil si Sion.
22Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
16Hele Israel og Juda elsket David, for han ledet deres krigstog og kom hjem med seier.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark til det stedet han hadde forberedt.
12David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og hadde opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.
13Han brakte knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, opp derfra, og de samlet knoklene av de hengte for å gi dem en verdig begravelse i sitt land.
23Dag etter dag kom det flokk etter flokk til David for å hjelpe ham, til det ble en stor hær, som Guds hær.
57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.