1 Dessuten minner jeg dere, brødre, om evangeliet som jeg forkynte dere, som dere også mottok, og som dere står fast i;

2 ved hvilket dere også blir frelst, hvis dere holder fast ved det som jeg forkynte dere, om dere da ikke forgjeves har kommet til troen.

3 For jeg overleverte dere først og fremst det som jeg også mottok, at Kristus døde for våre synder etter skriftene,

4 at han ble begravet, og at han oppsto på den tredje dagen etter skriftene,

5 og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv.

6 Etter det viste han seg for over fem hundre brødre på en gang; av disse lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.

7 Etter det viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.

8 Og sist av alt ble han sett av meg også, som av et ufullbåret foster.

9 For jeg er den minste av apostlene, som ikke er verd å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.

11 Derfor, enten det er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.

12 Men dersom det forkynnes at Kristus er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?

13 Men hvis det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp.

14 Og er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse forgjeves, og deres tro er også forgjeves.

15 Ja, vi finnes også å være falske vitner mot Gud, fordi vi har vitnet mot Gud at han oppreiste Kristus, som han ikke har oppreist, hvis så er at de døde ikke oppstår.

16 For hvis de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus reist opp.

17 Og er Kristus ikke reist opp, da er deres tro forgjeves; dere er ennå i deres synder.

18 Da er også de som er sovnet inn i Kristus gått fortapt.

19 Hvis vi bare i dette liv setter vårt håp til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker.

20 Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.

21 For siden døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.

22 For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

23 Men hver i sin egen orden: Kristus som førstefruktene; deretter de som hører Kristus til ved hans komme.

24 Så kommer enden, når han overgir Riket til Gud Faderen, når han tilintetgjør all makt og all myndighet og kraft.

25 For han må regjere inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.

26 Den siste fiende som skal tilintetgjøres, er døden.

27 For han har underlagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt, er det åpenbart at det er unntatt ham som underla ham alt.

28 Og når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som underla ham alt, for at Gud skal være alt i alle.

29 Ellers, hva skal de gjøre som døpes for de døde, hvis de døde aldeles ikke oppreises? Hvorfor døpes de da for de døde?

30 Og hvorfor står vi selv i fare hver time?

31 Jeg dør daglig, ja, så sant som jeg har min ros over dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.

32 Hvis jeg på menneskelig vis har kjempet med ville dyr i Efesus, hva gagner det meg? Hvis de døde ikke oppreises, la oss ete og drikke, for i morgen dør vi.

33 Far ikke vill: Dårlig selskap ødelegger gode vaner.

34 Våkn opp til edruelighet, og synd ikke! For noen har ingen kunnskap om Gud. Jeg sier dette til deres skam.

35 Men noen vil si: Hvordan reises de døde opp, og med hva slags kropp kommer de?

36 Du dåre, det du sår, blir ikke gjort levende uten at det dør.

37 Og det du sår, er ikke legemet som skal bli, men et nakent korn, kanskje av hvete eller av noe annet slag.

38 Men Gud gir det et legeme etter som det har behaget ham, og til hvert av sæden sitt eget legeme.

39 Alt kjød er ikke det samme kjød, men ett slags kjød er av mennesker, et annet kjød av dyr, et annet av fisker, og et annet av fugler.

40 Og det er himmelske legemer og jordiske legemer, men en annen er herligheten av de himmelske, og en annen er herligheten av de jordiske.

41 En herlighet er av solen, en annen av månen, og en annen av stjernene; for én stjerne skiller seg fra en annen stjerne i herlighet.

42 Så også er de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet.

43 Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft.

44 Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme. Hvis det er et naturlig legeme, er det også et åndelig legeme.

45 Således er det også skrevet: Den første mann, Adam, ble en levende sjel, den siste Adam ble en levende ånd.

46 Hvorbeit det åndelige er ikke først, men det naturlige; deretter det åndelige.

47 Den første mann var fra jorden, av jord; den andre mann er Herren fra himmelen.

48 Som den jordiske var, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.

49 Og som vi har båret billedet av den jordiske, så skal vi også bære billedet av den himmelske.

50 Men det sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, og forgjengeligheten arver ikke uforgjengeligheten.

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,

52 i et øyeblikk, i et nu, ved den siste basun; for basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

53 For dette fordervelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.

54 Så når dette fordervelige har ikledd seg uforgjengelighet, og dette dødelige har ikledd seg udødelighet, da skal det ord bli oppfylt som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.

55 Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?

56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

57 Men Gud være takk, som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!

58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens arbeid, idet dere vet at deres strev ikke er forgjeves i Herren.