1 Samuelsbok 10:16
Saul svarte sin onkel: 'Han fortalte oss at eseldyrene var funnet.' Men om kongedømmet, om hva Samuel hadde sagt, nevnte Saul ingenting.
Saul svarte sin onkel: 'Han fortalte oss at eseldyrene var funnet.' Men om kongedømmet, om hva Samuel hadde sagt, nevnte Saul ingenting.
Saul sa til onkelen: Han sa oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken om kongedømmet, som Samuel hadde talt om, sa han ikke noe.
Saul sa til onkelen sin: Han ga oss klar beskjed om at eslene var funnet. Men om kongesaken fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.
Saul sa til onkelen: Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.
Saul svarte sin onkel: «Han fortalte oss klart at eseløne var funnet.» Men om kongeriket nevnte han ingenting, slik Samuel hadde sagt.
Og Saul sa til sin onkel: Han gjorde det klart for oss at eslene var funnet. Men angående kongedømmet som Samuel snakket om, sa han ikke et ord.
Saul svarte onkelen: Han fortalte oss at eslene var funnet. Men han nevnte ikke noe om kongedømmet som Samuel hadde snakket om.
Saul svarte sin onkel: 'Han fortalte oss at eselhoppen var funnet.' Men Saul fortalte ham ikke hva Samuel hadde sagt om kongedømmet.
Og Saul sa til sin onkel: Han fortalte oss klart at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet, som Samuel talte om, fortalte han ham ikke.
Saul svarte til sin onkel: Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet, men om rikets sak, som Samuel talte om, sa han ingenting.
Og Saul sa til sin onkel: Han fortalte oss klart at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet, som Samuel talte om, fortalte han ham ikke.
Saul svarte onkelen: 'Han fortalte oss at eselinnene var funnet.' Men han sa ikke noe om kongedømmet som Samuel hadde talt om.
Saul told his uncle, 'He assured us that the donkeys had been found.' However, Saul did not reveal to him what Samuel had said about the kingship.
Saul sa til sin onkel: 'Han fortalte oss at eselinnene var funnet.' Men om kongedømmet nevnte han ikke noe av det Samuel hadde sagt.
Og Saul svarede sin Farbroder: Han gav os vist tilkjende, at Aseninderne vare fundne; men Ordet om Riget, som Samuel havde sagt, gav han ham ikke tilkjende.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But of the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
Saul svarte sin onkel: «Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet.» Men han sa ingenting om kongedømmet, som Samuel hadde nevnt.
And Saul said to his uncle, He told us plainly that the donkeys were found. But concerning the matter of the kingdom, of which Samuel spoke, he told him not.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But of the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
Saul svarte sin onkel: "Han fortalte oss tydelig at eslenene var funnet." Men om kongeembedet, som Samuel hadde nevnt, sa han ingenting.
Saul svarte sin onkel: «Han fortalte oss bestemt at eslene var funnet.» Men om kongedømmets sak nevnte han ikke hva Samuel hadde sagt.
Saul svarte onkelen: Han fortalte oss at eselene var funnet. Men om riket som Samuel hadde nevnt, sa han ingenting.
Og Saul svarte: Han fortalte oss at eselene var funnet. Men han sa ingenting om Samuels ord om riket.
Saul answered his vncle: He tolde vs, yt the asses were foude. But of ye kyngdome he tolde him nothinge what Samuel had sayde.
Then Saul saide to his vncle, He tolde vs plainely that the asses were founde: but concerning the kingdome whereof Samuel spake, tolde he him not.
Saul aunswered his vncle: He tolde vs plainely that the asses were found. But of ye kingdome wherof Samuel spake, tolde he him not.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But of the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
Saul said to his uncle, He told us plainly that the donkeys were found. But concerning the matter of the kingdom, of which Samuel spoke, he didn't tell him.
And Saul saith unto his uncle, `He certainly declared to us that the asses were found;' and of the matter of the kingdom he hath not declared to him that which Samuel said.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But concerning the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But concerning the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
And Saul, answering him, said, He gave us word that the asses had come back. But he said nothing to him of Samuel's words about the kingdom.
Saul said to his uncle, "He told us plainly that the donkeys were found." But concerning the matter of the kingdom, of which Samuel spoke, he didn't tell him.
Saul said to his uncle,“He assured us that the donkeys had been found.” But Saul did not tell him what Samuel had said about the matter of kingship.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Så sluttet han å profetere og gikk opp til offerhaugen.
14Da spurte onkelen til Saul ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Saul svarte: 'Vi lette etter eseldyrene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.'
15Onkelen spurte: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
3Eselinnene til Kish, Sauls far, var blitt borte. Kish sa til Saul: 'Ta med deg en av tjenerne og gå for å lete etter eselinnene.'
4De reiste gjennom Efraims fjell og videre gjennom Shalisha, men fant dem ikke. Deretter reiste de videre til Shaalim, men heller ikke der fant de dem. Til slutt krysset de Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.
5Da de kom til området Zuph, sa Saul til tjeneren: 'La oss gå tilbake, ellers vil min far bekymre seg mer for oss enn for eselinnene.'
17Samuel kalte folket sammen til Herren på Mispa.
14Men Samuel sa: 'Hva er da dette lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?'
15Saul svarte: 'Det er amalekittene som har brakt dem; folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre dem til Herren din Gud, men resten har vi fullstendig ødelagt.'
16Samuel sa til Saul: 'Hold opp! Jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.' Saul sa til ham: 'Tal!'
2Når du går fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav i Selsah, nær grensen til Benjamin. De vil si til deg: 'Eseldyrene du lette etter, er funnet. Nå har din far sluttet å bekymre seg for eseldyrene, men er opprørt over dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'
17Eli spurte: "Hva sa han til deg? Skjul det ikke for meg. Måtte Gud gjøre slik med deg og mer til hvis du skjuler noe for meg av alt han har sagt til deg."
18Så fortalte Samuel alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: "Han er Herren, la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
10Herrens ord kom til Samuel:
10Samuel fortalte alt Herren hadde sagt til folket som ba ham om en konge.
20Når det gjelder eselinnene som gikk seg vill for tre dager siden, trenger du ikke å bekymre deg for dem, for de er funnet. Og nå, hvem tilhører hele Israels attrå? Er det ikke deg og hele din fars hus?'
13Saul døde fordi han hadde sviktet Herren og ikke hadde holdt Herrens ord. Han hadde også søkt råd hos en åndemaner.
14Han søkte ikke råd hos Herren, og derfor lot Herren ham falle og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre, kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Men Samuel sa: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Jeg så at folket begynte å forlate meg, og du kom ikke til den fastsatte tiden, og filistrene samlet seg i Mikmas.'
5Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren åpenbart dette for Samuel:
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Dette er mannen jeg nevnte. Han skal styre mitt folk.'
18Saul nærmet seg Samuel i porten og spurte ham: 'Kan du fortelle meg hvor seerens hus er?'
37Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er blitt begått i dag.»
38Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er begått i dag.
15Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke lenger, hverken ved profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å vite hva jeg skal gjøre.'
1Samuel sa til Saul: 'Det var Herren som sendte meg for å salve deg som konge over Israel, hans folk. Lytt nå nøye til Herrens ord.'
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det bud Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.'
2Samuel svarte: 'Hvordan kan jeg dra? Saul vil få vite om det og drepe meg.' Herren sa: 'Ta med deg en kvige som ofring, og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.'
27Da de kom til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren at han skal gå foran oss. Så vil han gå foran, men du stå her et øyeblikk, så skal jeg la deg høre Guds ord.'
21Samuel lot alle Israels stammer komme frem, og Benjamins stamme ble utvalgt.
22De spurte Herren igjen: 'Er han her ennå?' Og Herren svarte: 'Se, han har gjemt seg blant bagasjen.'
26Kongen sa til Mefibosjet: 'Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?'
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ikke, verken gjennom drømmer, ved urim eller gjennom profetene.
55Da Saul så David gå mot filisteren, spurte han hærsjefen Abner: 'Abner, hvem er sønnen til denne unge mannen?' Abner svarte: 'Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.'
56Da sa kongen: 'Finn ut hvem denne unge mannen er.'
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
25Samuel gjorde kjent kongedømmets rettigheter for folket, skrev dem ned i en bok og la den foran Herren. Så sendte Samuel hele folket hjem, hver til sitt hus.
26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det er bare en tilfeldighet; han kan være uren.'
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!'
26Men Samuel sa til Saul: 'Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.'
24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'
12Tidlig neste morgen gikk Samuel for å møte Saul. Han fikk vite at 'Saul har gått til Karmel. Der har han reist et monument for seg selv, og så snudde han seg og dro ned til Gilgal.'
17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
22Til slutt reiste han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: 'Hvor er Samuel og David?' Noen svarte: 'De er i Na’jot i Rama.'
6Den unge mannen som fortalte ham dette, svarte: 'Jeg kom over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul lene seg mot spydet sitt, med vogner og kavalerister som forfulgte ham tett bak.'
17Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
8Tjeneren svarte Saul igjen: 'Se, jeg har et kvart sekel sølv. Jeg vil gi det til Guds mann, så han kan fortelle oss hvor vi bør gå.'