1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

2 Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus.

3 Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.

4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.

5 David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

6 Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å feire kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk.

7 Kvinnene sang og danset og sa: 'Saul har slått tusener, men David har slått titusener!'

8 Saul ble intens sint, og disse ordene mislikte ham sterkt. Han sa: 'De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener. Alt som mangler nå, er at han får kongedømmet!'

9 Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.

10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i sitt hus. David spilte på harpen som han pleide hver dag, og Saul hadde sitt spyd i hånden.

11 Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.

12 Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.

13 Saul fjernet derfor David fra sin nærhet og satte ham til å være fører for tusen mann. David ledet troppene og kom inn og ut blant folket.

14 David hadde fremgang i alt han foretok seg, for Herren var med ham.

15 Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.

16 Hele Israel og Juda elsket David, for han ledet deres krigstog og kom hjem med seier.

17 Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'

18 David svarte Saul: 'Hvem er jeg, hvem er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'

19 Men da tiden kom for Saul å gi sin datter Merab til David, ble hun gitt til Adriel fra Meholat til hustru.

20 Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han det var godt.

21 Saul tenkte: 'Jeg vil gi henne til ham for at hun skal bli en snare for ham, og for at filisterne skal kunne overvinne ham.' Saul sa derfor til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to!'

22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'

23 Sauls tjenere sa dette til David, men David svarte: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ubetydelig mann.'

24 Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'

25 Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.

26 Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne.

27 David og mennene hans dro av sted og drepte to hundre filistere. David tok deres forhud og overleverte hele antallet til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Mikal til hustru.

28 Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

29 Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.

30 Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.