1 Hanna ba i bønn og sa: Hjertet mitt jubler i Herren, min styrke er hevet i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.

2 Det er ingen hellig som Herren, for ingen er som du, og det finnes ingen klippe uten vår Gud.

3 Slutt med å tale stolte ord, la ikke skryt gå ut fra deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og hans gjerninger veies nøye.

4 Heltenes buer knuses, men de som snubler, får styrke.

5 De som var mette, må slite for sitt brød, mens de som sultet, er ikke sultne lenger. Den barnløse føder sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.

6 Herren både dreper og gir liv, han fører ned til dødsriket og fører opp igjen.

7 Herren gjør fattig og gjør rik, han ydmyker og han opphøyer.

8 Han reiser den fattige fra støvet og løfter den trengende fra skraphaugen, for å la dem sitte med fyrster og gi dem et hederssete. For jordens grunnvoller tilhører Herren, og han har grunnlagt verden på dem.

9 Han passer på sine frommes gang, men de onde blir stumme i mørket. For ingen mennesker er sterke av egen kraft.

10 Herren knuser sine motstandere, han tordner mot dem fra himmelen. Herren dømmer jordens ender. Han gir styrke til sin konge og opphøyer sin salvedes horn.

11 Elkana dro heim til Rama, men gutten ble værende og tjente Herren for presten Eli.

12 Eli's sønner var onde og korrupte. De kjente ikke Herren.

13 Prestenes håndtering av folk var slik: Når noen ofret et slaktoffer, kom prestens tjener mens kjøttet ble kokt, med en tretannet gaffel i hånden.

14 Han stakk den ned i gryta, kjelen, pannen eller krukken, og alt som gaffelen fikk opp, tok presten til seg. Slik gjorde de med alle israelittene som kom til Silo.

15 Før de ofret fettstykkene, kom prestens tjener og sa til den som ofret: Gi kjøtt til presten, slik at han kan steke det. Han vil ikke ta kokt kjøtt fra deg, men ferskt.

16 Men hvis mannen sa til ham: Først må de brenne fettstykkene, så kan du ta deg alt du ønsker, svarte han: Nei, gi det nå, eller jeg tar det med makt.

17 Slik ble de unge menns synd meget stor for Herren, for de viste forakt for Herrens offergaver.

18 Men Samuel tjente Herren, en ung gutt iført en linde efod.

19 Hvert år laget moren hans en liten kappe og tok den med til ham når hun kom opp med sin mann for å ofre sitt årlige offer.

20 Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.

21 Herren tok seg av Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

22 Eli var meget gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.

23 Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører om deres onde gjerninger fra hele folket.

24 Nei, mine sønner, det er ikke godt det ryktet jeg hører, at dere fører Herrens folk til synd.

25 Hvis en mann synder mot en annen, vil Gud megle for ham, men hvis noen synder mot Herren, hvem kan da tale hans sak? Men de hørte ikke på sin far, for Herren ville tilintetgjøre dem.

26 Gutten Samuel vokste opp og fikk nåde både hos Herren og mennesker.

27 En gudsmann kom til Eli og sa: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbart meg for din fars hus da de var i Egypt under faraos hus?

28 Jeg valgte ham blant alle Israels stammer til å være min prest, for å ofre på mitt alter, for å brenne røkelse og for å bære efod for mitt åsyn. Jeg ga din fars hus alle israelittenes ildoffer.

29 Hvorfor trår dere under fot mine slaktoffer og grødeoffergave som jeg har befalt i mitt hus? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, ved å fettgjøre dere med de beste delene av alle Israel-folkets offergaver?

30 Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for evig. Men nå, sier Herren: Aldri det, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.

31 Se, dager kommer da jeg skal hogge av din styrke og din fars ætt, så ingen i din husstand skal bli gammel.

32 Du vil se ulykke i min bolig under alle de gode ting som jeg vil gjøre for Israel. Ingen i din husstand skal noensinne bli gammel.

33 Men jeg vil ikke utslette hver mann av din ætt fra mitt alter. Ditt øye vil være sløvt av sorg og din sjel svinne bort. Hele din etterkommeres hus skal dø i sine beste år.

34 Dette skal være tegnet for deg: Når dine to sønner, Hofni og Pinehas, dør på en dag.

35 Jeg skal oppreise meg en trofast prest som skal gjøre etter mitt hjerte og sinn. Jeg vil bygge for ham et varig hus, og han skal vandre for min salvede alle dager.

36 Alle som blir tilbake av din husstand, skal komme og bøye seg for ham for en skilling og et stykke brød. De skal si: La meg bli opptatt i en av dine prestenes kontorer, så jeg kan få et brød til å ete.