1 Etter dette skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
2 Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
3 Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
4 Absalom sa videre: «Om noen bare ville gjøre meg til dommer i landet! Da kunne alle komme til meg med sine saker, og jeg ville gi dem rett.»
5 Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep dem og kysset dem.
6 Absalom gjorde dette mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
8 For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»
9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
10 Absalom sendte hemmelige budbringere til alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ‘Absalom er blitt konge i Hebron!’»
11 To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
12 Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, Davids rådgiver, fra byen Gilo. Sammenkomsten ble sterk, og antallet som støttet Absalom økte.
13 En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
15 Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.»
16 Kongen gikk ut med hele sin husstand til fots, men han etterlot ti av sine konkubiner for å ta vare på huset.
17 Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
18 Kongen gikk frem, og hele folket fulgte ham mens de stoppet ved det fjerne huset.
19 Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
20 Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
22 David sa til Ittai: «Gå og gå forbi.» Og Ittai, gattitten, gikk forbi med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.
23 Hele folket gråt med høy røst mens de krysset Kidron-elven. Og kongen krysset også Kidron-elven sammen med hele folket som dro mot ørkenen.
24 Sadok var også der, sammen med alle levittene som bar Guds paktsark. De satte det ned, og Abjatar ofret til folket mens de gikk ut av byen.
25 Men kongen sa til Sadok: «Bring Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i HERRENS øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se både den og stedet der den bor.
26 Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg,’ da er jeg her; la ham gjøre med meg det som han finner rett.»
27 Kongen sa også til presten Sadok: «Ser du? Gå tilbake til byen i fred. Din sønn Ahimaas og Jonatan, Abjatars sønn, kan dra tilbake sammen med deg.
28 Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
29 Så satte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
30 David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.
31 Så ble David informert om at Ahitofel var blant de som konspirerte med Absalom. David sa: «HERRE, gjør Ahitofels råd til dårskap.»
32 Da David kom til toppen der han pleide å tilbe Gud, kom Husjai, arkitten, for å møte ham. Han hadde revet sin kjortel i sorg og hadde jord på hodet.
33 David sa til ham: «Hvis du følger meg, vil du bli en byrde for meg.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, konge; jeg var din fars tjener før, og nå vil jeg være din tjener,’ kan du omgjøre Ahitofels råd.
35 Presten Sadok og Abjatar er med deg der, er de ikke? Fortell dem alt du hører fra kongens hus.
36 Se, deres to sønner er også der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem kan du sende meg alt du hører.»
37 Så kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat idet Absalom kom inn i Jerusalem.