Apostlenes gjerninger 18:14
Og da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: Om dette var et spørsmål om urett eller ondt ledd, å, dere jøder, ville det være grunn for meg å holde ut med dere:
Og da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: Om dette var et spørsmål om urett eller ondt ledd, å, dere jøder, ville det være grunn for meg å holde ut med dere:
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Var det et spørsmål om urett eller grov ugjerning, dere jøder, da ville det være rimelig at jeg hørte på dere.
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det dreid seg om et lovbrudd eller en alvorlig forbrytelse, dere jøder, da ville det vært rimelig at jeg tok imot klagen deres.
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det dreide seg om et lovbrudd eller en ondskapsfull forbrytelse, dere jøder, ville jeg med rette ha hørt på dere.
Og når Paulus nettopp skulle åpne sin munn, sa Gallio til jødene: "Hvis det var et spørsmål om urett eller en ond forbrytelse, ville jeg ha hatt grunn til å tåle dere, jøder."
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Dersom det dreide seg om en urett eller et ondt bedrag, jøder, ville jeg ha vært tålmodig med dere;"
Da Paulus nå var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: 'Hvis dette var en sak om urett eller usømmelighet, O jøder, ville det vært rimelig at jeg lyttet til dere:'
Akkurat da Paulus skulle til å tale, sa Gallio til jødene: "Om det hadde vært et spørsmål om en forbrytelse eller urett, ville jeg med rette ha hørt på dere, jøder,
Da Paulus skulle til å forsvare seg, sa Gallio til jødene: "Hvis det hadde dreiet seg om noe kriminelt eller om en alvorlig forbrytelse, ville jeg, jøder, naturlig nok holdt meg til deres sak.
Da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en overtredelse eller ondskap, o jøder, ville jeg med rette tåle dere;
Da Paulus var i ferd med å tale, sa Gallio til jødene: «Dersom dette dreier seg om urett eller vanhellige handlinger, ville det være rimelig at jeg tolerance deres sak;
Da Paulus skulle åpne munnen for å tale, sa Gallio til jødene: «Hvis det var snakk om en forbrytelse eller grufull ugjerning, ville det være rimelig at jeg hørte på dere, jøder.
Da Paulus skulle åpne munnen for å tale, sa Gallio til jødene: «Hvis det var snakk om en forbrytelse eller grufull ugjerning, ville det være rimelig at jeg hørte på dere, jøder.
Da Paulus var i ferd med å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en forbrytelse eller en ondskapsfull handling, jøder, ville jeg ha tålt deres klage.'
But just as Paul was about to speak, Gallio said to the Jews, 'If this were a case of wrongdoing or a serious crime, Jews, it would be reasonable for me to hear you out.'
Men akkurat da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Hvis det var en forbrytelse eller en alvorlig kriminalitet, jøder, da ville jeg med rette tolerere deres klage.
Og der Paulus vilde oplade Munden, sagde Gallion til Jøderne: Dersom det var nogen Uretfærdighed eller slem Misgjerning, I Jøder! vilde jeg, som billigt var, laane eder Øre;
And when Paul was now about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hvis dette var en forbrytelse eller onde gjerninger, kunne jeg, jøder, ha hørt på dere med fornuft.
And when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, 'If it were a matter of wrongdoing or wicked crimes, O Jews, there would be a reason why I should bear with you.
And when Paul was now about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Om det gjaldt en overtredelse eller en urettferdig handling, dere jøder, ville jeg ha tålt dere,
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Om det dreide seg om noe ondt eller kriminelt, jøder, ville jeg hatt grunn til å høre på dere,
Da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det virkelig var snakk om en forbrytelse eller ondskap, dere jøder, ville jeg hatt grunn til å lytte til dere.
Men like før Paulus skulle si noe, sa Gallio til jødene: Hvis dette hadde handlet om en forbrytelse eller alvorlig forseelse, ville jeg ha behandlet saken,
And as Paul was about to open his mouth Gallio sayde vnto ye Iewes: yf it were a matter of wronge or an evyll dede (o ye Iewes) reason wolde that I shuld heare you:
Whan Paul was aboute to open his mouth, Gallio sayde vnto ye Iewes: Yf it were a matter of wronge or an euell dede (O ye Iewes) reason wolde that I shulde heare you:
And as Paul was about to open his mouth, Gallio saide vnto the Iewes, If it were a matter of wrong, or an euill deede, O ye Iewes, I would according to reason maintaine you.
And when Paul nowe was about to open his mouth, Gallio sayde vnto the Iewes: Yf it were a matter of wrong, or an euyll deede, O ye Iewes, reason woulde that I shoulde beare with you:
And when Paul was now about to open [his] mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O [ye] Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, "If indeed it were a matter of wrong or of wicked crime, you Jews, it would be reasonable that I should bear with you;
and Paul being about to open `his' mouth, Gallio said unto the Jews, `If, indeed, then, it was anything unrighteous, or an act of wicked profligacy, O Jews, according to reason I had borne with you,
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If indeed it were a matter of wrong or of wicked villany, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If indeed it were a matter of wrong or of wicked villany, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to say something, Gallio said to the Jews, If this was anything to do with wrongdoing or crime, there would be a reason for me to give you a hearing:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, "If indeed it were a matter of wrong or of wicked crime, you Jews, it would be reasonable that I should bear with you;
But just as Paul was about to speak, Gallio said to the Jews,“If it were a matter of some crime or serious piece of villainy, I would have been justified in accepting the complaint of you Jews,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men hvis det gjelder spørsmål om ord og navn og deres lov, så ordne dere det selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.
16Og han drev dem bort fra domstolen.
17Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om noen av disse tingene.
11Og han ble der et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem.
12Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg med enstemmighet mot Paul og førte ham til dommersetet.
13Dok de sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.
17Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
18De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
19Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.
37For dere har ført hit disse menn, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.
38Er da Demetrius og håndverkerne som er med ham, i noen sak med noen, så holdes det rettsmøter, og prokonsulene finnes: la dem anklage hverandre.
39Men hvis dere søker noe angående andre ting, skal det avgjøres i lovlig forsamling.
40For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for dagen i dag, da vi ikke har noen grunn til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.
5Han sa: Derfor, de blant dere som er i stand til det, kan gå ned med meg og anklage ham, hvis det er noe ondt hos denne mannen.
6Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7Da han var kommet, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem ham, og fremførte mange og alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.
8Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?
10Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
10Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'
15Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
16Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
17Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
18Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:
4Og han talte i synagogen hver sabbat, og overbeviste jøder og grekere.
1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en jødisk synagoge.
19Og han kom til Efesus, og lot dem bli der: men selv gikk han inn i synagogen og drøftet med jødene.
20Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
20og førte dem fram for styresmennene, og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by meget,
21og lærer skikker, som ikke er lovlig for oss å motta eller gjøre, da vi er romere.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:
37Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.
19som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere noe ord til oppmuntring for folket, så tal!
30Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.
30Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
5Og da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,
25Så, mens de bandt ham med remmer, sa Paulus til høvedsmannen som sto der: Er det tillatt for dere å piske en romersk borger uten dom?
6Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.
28og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, loven og denne plassen. Og han har også ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet.
46Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
37Da Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til den øverste høvedsmannen, Kan jeg tale med deg? Han svarte, Kan du gresk?
2Etter å ha blitt kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham, og sa: 'At vi kan nyte stor fred under deg, og at reformer gjennomføres for dette folk ved din forstand, hele tiden,
14Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
28Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann, som tilkalte Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
18Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
24Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.
17Derfor talte han i synagogen med jødene og med de gudfryktige mennesker, og daglig på torget med dem som han møtte.