1 Og det skjedde, at etter at vi hadde skilt oss fra dem, og hadde seilt av sted, kom vi med en direkte kurs til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

2 Og funnet et skip som skulle krysse over til Fønikia, gikk vi ombord og seilte.

3 Og da vi hadde siktet Kypros, og lot det ligge på venstre hånd, seilte vi til Syria, og ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.

4 Og vi fant disipler, og ble der syv dager: de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

5 Og da vi hadde tilbrakt dagene der, dro vi videre, og de alle, med koner og barn, fulgte oss ut av byen. Og knelende på stranden, ba vi.

6 Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de vendte hjem igjen.

7 Og da vi hadde fullført vår reise fra Tyrus, kom vi til Ptolemais, og hilste brødrene, og ble hos dem en dag.

8 Og den neste dag dro vi som var av Paulus' følge, og kom til Cesarea: og vi gikk inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de syv; og ble hos ham.

9 Og denne mannen hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte.

10 Og idet vi ble der mange dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.

11 Og da han kom til oss, tok han Paulus' belte, og bandt sine egne hender og føtter, og sa: Så sier den Hellige Ånd, slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette belte, og overgi ham i hedningenes hender.

12 Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.

13 Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er beredt ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

14 Og da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Herrens vilje skje.

15 Og etter disse dager gjorde vi oss rede og dro opp til Jerusalem.

16 Noen av disiplene fra Caesarea dro også med oss og førte oss til Mnason fra Kypros, en gammel disippel, som vi skulle bo hos.

17 Og da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

18 Den følgende dag gikk Paulus inn med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.

19 Og da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.

20 Og da de hørte det, priste de Herren, og de sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har trodd, og de er alle nidkjære for loven.

21 Men de har fått høre om deg at du lærer alle jødene som er blant hedningene, å avstå fra Moses, og sier at de ikke skal omskjære barna sine eller følge de skikkene.

22 Hva skal vi gjøre? For de vil helt sikkert høre at du har kommet.

23 Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn som har pålagt seg et løfte.

24 Ta disse med deg, rens deg sammen med dem og betal utgiftene for dem, så de kan klippe håret; og alle skal vite at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv også lever etter loven og holder den.

25 Når det gjelder de troende blant hedningene, har vi skrevet og konkludert at de skal holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det kvalte og fra utukt.

26 Da tok Paulus mennene, og neste dag renset han seg sammen med dem og gikk inn i templet for å kunngjøre fullførelsen av renselsesdagene, inntil offeret skulle bringes for hver enkelt av dem.

27 Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet, hisset opp hele folket og la hendene på ham

28 og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, loven og denne plassen. Og han har også ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet.

29 For de hadde tidligere sett Trofimus fra Efesus i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.

30 Hele byen ble beveget, og folket strømmet sammen: de grep Paulus og trakk ham ut av templet, og straks ble dørene stengt.

31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen om det til den øverste høvedsmannen over kohorten, at hele Jerusalem var i opprør.

32 Han tok straks soldater og centurioner og løp ned til dem: da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

33 Deretter kom den øverste høvedsmannen nær og tok ham, og befalte at han skulle bindes med to lenker; og spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

34 Noen ropte én ting, noen annen, blant mengden: da han ikke kunne få vite det sikkert på grunn av tumultene, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.

35 Da han kom til trappene, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkemengdens vold.

36 Fordi mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham.

37 Da Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til den øverste høvedsmannen, Kan jeg tale med deg? Han svarte, Kan du gresk?

38 Er ikke du den egypteren, som for noen tid siden laget et opprør og førte ut i ørkenen fire tusen mordere?

39 Men Paulus sa, Jeg er en jøde fra Tarsus, borger av en betydelig by i Kilikia; og jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.

40 Når han hadde gitt ham tillatelse, stod Paulus på trappene og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,