Apostlenes gjerninger 26:3

KJV/Textus Receptus til norsk

Spesielt fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som er blant jødene; derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 6:14 : 14 For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre de skikker som Moses gav oss.
  • Apg 21:21 : 21 Men de har fått høre om deg at du lærer alle jødene som er blant hedningene, å avstå fra Moses, og sier at de ikke skal omskjære barna sine eller følge de skikkene.
  • Apg 24:4 : 4 Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.
  • Apg 24:10 : 10 Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'
  • Apg 25:19-20 : 19 Men hadde visse spørsmål med ham om deres egen religion og om en viss Jesus, som var død, som Paulus påstod å være i live. 20 Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
  • Apg 25:26 : 26 Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.
  • Apg 26:7 : 7 Til hvilket håp våre tolv stammer, ivrig tjener Gud natt og dag, håper å komme. For dette håpets skyld, konge Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
  • Apg 26:26 : 26 For kongen vet om disse ting, før hvem jeg taler fritt: for jeg er overbevist om at ingen av disse ting er skjult for ham; for dette er ikke gjort i et hjørne.
  • Apg 28:17 : 17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
  • 1 Kor 13:2 : 2 Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;

    5De kjente meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at etter den strengeste sekt av vår religion levde jeg som en fariseer.

    6Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:

  • 80%

    1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:

    2Jeg anser meg selv lykkelig, kong Agrippa, fordi jeg skal forsvare meg selv denne dagen foran deg om alle de ting jødene anklager meg for:

  • 76%

    10Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'

    11For du kan undersøke at det ikke er flere enn tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbede.

  • 76%

    26Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.

    27For det synes meg urimelig å sende en fange, og ikke samtidig angi anklagene mot ham.

  • 75%

    3tar vi imot på alle måter, og på alle steder, ærede Felix, med all takknemlighet.'

    4Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.

  • 75%

    26For kongen vet om disse ting, før hvem jeg taler fritt: for jeg er overbevist om at ingen av disse ting er skjult for ham; for dette er ikke gjort i et hjørne.

    27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.

  • 74%

    15Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.

    16Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.

  • 73%

    8Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.

    9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?

    10Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.

  • 73%

    19som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.

    20Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,

    21bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.

    22Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.

  • 73%

    17Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.

    18De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.

    19Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.

    20Av denne grunn har jeg kalt for dere for å se dere og snakke med dere, for det er for Israels håp at jeg er bundet med denne lenken.

  • 73%

    1Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.

    2Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:

    3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter våre fedres lovs nøyaktighet, og var nidkjær for Gud, som dere alle er i dag.

  • 20Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.

  • 8og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.

  • 71%

    28Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.

    29Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.

    30Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.

  • 22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten overalt er imotstått.

  • 19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,

  • 39Men Paulus sa, Jeg er en jøde fra Tarsus, borger av en betydelig by i Kilikia; og jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.

  • 18Herren gi ham å finne barmhjertighet av Herren på den dag, og hvor mange tjenester han gjorde i Efesus, vet du meget vel.

  • 35sa han: 'Jeg skal høre din sak når anklagerne dine også er kommet.' Og han befalte at Paulus skulle holdes i forvaring i Herodes' praetorium.

  • 24Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.

  • 22Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også selv høre mannen. Imorgen, sa han, skal du høre ham.

  • 21Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.

  • 70%

    29Og Paulus sa, Jeg ville til Gud, at ikke bare du, men også alle som hører meg denne dag, både nesten og fullstendig, skulle bli slik som jeg er, bortsett fra disse lenker.

    30Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:

  • 10Men du har fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet,

  • 3Mitt svar til dem som undersøker meg, er dette:

  • 12Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.

  • 14Men dette tilstår jeg for deg, at etter den veien som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er skrevet i loven og i profetene;

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske synet:

  • 20Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»