1 Men en mann ved navn Ananias, sammen med sin kone Saffira, solgte en eiendom,

2 og holdt tilbake en del av prisen, med sin kones vitende, og brakte en del og la det for apostlenes føtter.

3 Men Peter sa: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte til å lyve for Den Hellige Ånd og holde tilbake en del av prisen for landet?

4 Var det ikke ditt eget så lenge du hadde det? Og etter at det var solgt, var det ikke under din kontroll? Hvorfor har du satt denne gjerningen i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.

5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han ned og døde; og stor frykt kom over alle som hørte dette.

6 De unge mennene reiste seg, svøpte ham inn, bar ham ut og begravde ham.

7 Omkring tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.

8 Peter spurte henne: Si meg, solgte dere landet for så mye? Og hun sa: Ja, for så mye.

9 Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens ånd? Se, føttene til dem som har begravd din mann står ved døren, og de skal bære deg ut.

10 Da falt hun straks ned foran føttene hans og døde; de unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.

11 Stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om disse hendelsene.

12 Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; og de var alle sammen på Salomos buegang.

13 Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.

14 Og flere troende ble lagt til Herren, både menn og kvinner i stort antall.

15 De førte de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter skulle falle på noen av dem når han gikk forbi.

16 Det kom også en mengde ut av byene rundt Jerusalem, og brakte syke, og dem som var plaget av urene ånder: og de ble alle helbredet.

17 Da stod ypperstepresten frem, og alle som var med ham (som var av sadduseernes sekt), og ble fylt med misunnelse.

18 Og de la hånd på apostlene, og satte dem i folkefengselet.

19 Men Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, og førte dem ut, og sa,

20 Gå, stå og tal i templet til folket alle disse livets ord.

21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og alle Israels eldste barn, og sendte til fengselet for å få dem hentet.

22 Men da tjenerne kom, fant de dem ikke i fengselet, vendte tilbake og fortalte.

23 Vi fant fengselet låst med all sikkerhet, og vokterne stående utenfor dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

24 Da ypperstepresten og tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bli til.

25 Da kom det en og fortalte dem og sa: Se, de menn som dere satte i fengselet, står i templet og lærer folket.

26 Da gikk kapteinen med tjenerne og hentet dem uten vold: for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet.

27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet: og ypperstepresten spurte dem,

28 Sier, forbød vi dere ikke strengt at dere ikke skulle lære i dette navn? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og akter å bringe denne manns blod over oss.

29 Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.

30 Våre fedres Gud oppreiste Jesus, som dere drepte og hengte på et tre.

31 Denne har Gud opphøyet med sin høyre hånd til fyrste og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.

32 Og vi er hans vitner om disse ting; og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.

33 Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslå om å drepe dem.

34 Da reiste en av fariseerne i rådet, en lovelærer ved navn Gamaliel, som var æret av alt folket, seg og befalte å føre apostlene ut en liten stund.

35 Så sa han til dem: «Israelitter, vokt dere for hva dere gjør med disse menn.

36 For før disse dager reiste Teudas seg og hevdet at han var noe stort; ham sluttet omkring fire hundre seg til, men han ble slått i hjel, og alle som adløt ham, ble adspredt og til intet gjort.

37 Etter ham oppstod Judas fra Galilea i skattetellingens dager og trakk mye folk etter seg; han gikk også til grunne, og alle som adløt ham ble spredt omkring.

38 Og nå sier jeg dere, hold dere borte fra disse menn og la dem være; for dersom dette råd eller dette verk er av mennesker, vil det bli til intet;

39 men hvis det er av Gud, kan dere ikke gjøre det til intet; for ikke gjerne måtte dere bli funnet stridende mot Gud.»

40 Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.

41 Så gikk de bort fra Rådets åsyn, med glede fordi de var aktet verdige til å lide vanære for det navns skyld.

42 Og hver dag i templet og hjemme holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus Kristus.