1 Saulus pustet fremdeles med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten,

2 og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, for at dersom han fant noen som hørte til veien, enten de var menn eller kvinner, skulle han føre dem bundne til Jerusalem.

3 Og da han var på vei, nærmet han seg Damaskus: og med ett skinte et lys fra himmelen omkring ham.

4 Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger: det er hårdt for deg å stampe mot brodden.

6 Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.

7 Men mennene som fulgte med ham stod forundret, hørende røsten, men uten å se noen.

8 Saulus reiste seg opp fra jorden; og åpnet han sine øyne, så han ingen: men de ledet ham ved hånden, og førte ham inn i Damaskus.

9 Og han var tre dager uten syn og hverken åt eller drakk.

10 Og der var en disippel i Damaskus ved navn Ananias: og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han sa: Se, her er jeg, Herre.

11 Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles den Rette, og søk i Judas' hus etter en ved navn Saul fra Tarsus: for se, han ber,

12 og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, så han kunne få synet igjen.

13 Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mann, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem:

14 og her har han myndighet fra overpresten til å binde alle som påkaller ditt navn.

15 Men Herren sa til ham: Gå; for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fremfor hedninger, konger, og Israels barn:

16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

17 Og Ananias gikk sin vei, og kom inn i huset; og la hendene på ham og sa: Saul, bror, Herren, som viste seg for deg på veien da du kom, har sendt meg, så du kan få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.

18 Og straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen, og reiste seg opp, og ble døpt.

19 Og da han hadde tatt mat, fikk han nye krefter. Og Saul var sammen med disiplene i Damaskus noen dager.

20 Og straks forkynte han Kristus i synagogene, at han er Guds Sønn.

21 Men alle som hørte ham, ble forbauset, og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navn, og kom hit for å føre dem bundne til yppersteprestene?

22 Men Saul ble sterkere og sterkere, og forvirret jødene som bodde i Damaskus, ved at han beviste at dette er Kristus.

23 Og etter at mange dager var gått, rådslo jødene om å drepe ham.

24 Men Saulus fikk vite at de lurte på ham. Og de holdt vakt ved byportene dag og natt for å drepe ham.

25 Så tok disiplene ham om natten, firte ham ned gjennom muren i en kurv.

26 Og da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.

27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynnet frimodig i Jesu navn.

28 Og han var med dem i Jerusalem, gikk inn og ut blant dem, og forkynte frimodig i Herrens navn.

29 Også han talte og diskuterte med hellenistene, men de prøvde å drepe ham.

30 Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.

31 Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble oppbygget, og de vandret i Herrens frykt og vokste ved Den Hellige Ånds trøst.

32 Og det skjedde, da Peter reiste omkring overalt, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

33 Der fant han en mann ved navn Aeneas som hadde vært sengeliggende i åtte år, for han var lam.

34 Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og re meg din seng! Og straks sto han opp.

35 Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.

36 Det var i Joppa en disippel ved navn Tabita, som betyr Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger og gav almisser.

37 Men det skjedde i de dager at hun ble syk og døde, og de vasket henne og la henne på et loftsrom.

38 Lydda lå nær Joppa, og disiplene som hadde hørt at Peter var der, sendte to menn til ham og bad ham komme til dem uten opphold.

39 Da sto Peter opp og gikk med dem. Da han kom dit, førte de ham opp til loftsetasjen: og alle enkene sto omkring ham gråtende, og viste de kjortler og klær som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.

40 Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og vendte seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

41 Han rakte henne hånden og løftet henne opp, og da han hadde kalt de hellige og enkene, presenterte han henne levende.

42 Og dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren.

43 Og det skjedde at han ble mange dager i Joppe hos en garver ved navn Simon.