1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga til Israels barn før han døde.

2 Han kom fra Sinai, og strålte fra Seir; han viste seg fra Paran-fjellet. Med sin høyre hånd ga han dem loven, som er en brennende ild.

3 De viser respekt for deg, og reiser seg ærbødig for dine ord.

4 Moses ga oss en lov, en arv som betyr mye for Jakobs menighet.

5 Og han ble konge i Jeshurun da folkets ledere samlet seg, sammen med Israels stammer.

6 Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans etterkommere være tallrike og sterke.

7 Om Juda sa han: 'Hør, Herre, på Judas bønn, og før ham tilbake til sitt folk. Hans hender har kjempet; vær hans sterke beskyttelse mot motstanderne.'

8 Om Levi sa han: 'Dine Tummim og Urim tilhører din trofaste tjener, som du satte på prøve ved Massa og utfordret ved Meribas vann.'

9 Om sin far og sin mor sa han: 'Jeg har ikke sett dem.' Han anerkjente ikke sine brødre og kjente ikke sine egne barn, fordi de holdt fast ved ditt budskap og voktet din pakt.

10 De skal undervise Jakob i dine lover og Israel i din lære. De skal bringe røkelse foran ditt ansikt og brennoffer til ditt alter.

11 Velsign, Herre, hans kraft, og vær tilfreds med hva han gjør. Knus hoftene på dem som motarbeider ham og hater ham, så de ikke kan reise seg igjen.

12 Om Benjamin sa han: ‘Herrens elskede skal bo trygt ved ham. Herren skjermer ham hele dagen lang, og han hviler mellom hans skuldre.’

13 Om Josef sa han: 'Velsignet av Herren er hans land med den rike dugg fra himmelen og de skjulte kildene i dypet.'

14 Med den rikeste avlingen fra solen og det beste av månens avkastning,

15 og det beste fra de eldgamle fjellene og de evige høyder,

16 og det beste av jorden og dens overflod, og velvilje fra han som bor i tornebusken. Måtte dette komme over Josefs hode, over hodet til han som var fyrste blant sine brødre.

17 Han har storhet som en førstefødt okse, og hans horn er som villoksens horn. Med disse hornene skal han støte folkene, til jordens ender. Det er Efraims titusener og Manasses tusener.'

18 Om Sebulon sa han: 'Gled deg, Sebulon, i ditt utdrag, og Issakar, i dine telt.'

19 De skal kalle folkene til fjellet, der de skal ofre rettferdige offer, for de skal nyte havets rikelighet og skjulte skatter i sanden.

20 Om Gad sa han: 'Velsignet er den som utvider Gads område. Gad hviler som en løve og river i stykker både arm og hode.'

21 Han så det beste for seg selv, for der var lederen sin rettmessige del. Han samlet seg med folket, og utførte Herrens rettferdighet og hans dommer sammen med Israel.

22 Om Dan sa han: 'Dan er en ung løve som springer fram fra Basan.'

23 Om Naftali sa han: 'Naftali er mettet med velvilje, fylt med Herrens velsignelser. Han skal ta havet og sørlandet i eie.'

24 Om Aser sa han: 'Velsignet er Aser fremfor sønnene. Måtte han glede seg over sine brødre og dyppe sine føtter i olje.'

25 Måtte dine lås være av jern og bronse, og like sterke som dager.

26 Det finnes ingen som Gud, Jeshurun, som rir på himmelen for å hjelpe deg, og i sin styrke på skyene.

27 Den evige Gud er din tilflukt, og under hans evige armer driver han fienden bort fra deg og sier: 'Utrydd dem!'

28 Da skal Israel bo trygt i sitt eget land. Jakobs sønner skal være i et land rikt på korn og vin, hvor himmelen drypper dugg.

29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, som er ditt skjold, din hjelp og ditt sverd, din stolthet. Dine fiender skal bli ydmyket for deg, og du skal trå på deres høyder.'