1 Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har hardnet hjertet hans og hjertene til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn blant dem.
2 Du skal fortelle dette til barna og barnebarna dine, hvordan jeg har behandlet egypterne, og de tegnene jeg har utført blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.»
3 Så gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg selv for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!»
4 Men hvis du nekter å la mitt folk dra, skal jeg i morgen sende gresshopper over ditt land.
5 De vil dekke hele landet, så man ikke lenger kan se bakken, og de vil spise opp alt som er igjen etter haglstormene og ete hvert tre som vokser på marken.
6 Husene dine, husene til dine tjenere og alle egypternes hus skal bli fylt av dem – noe som ingen fedre eller forfedre har sett fra den dagen de kom til jorden til denne dag.» Så snudde Moses seg og gikk ut fra farao.
7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?»
8 Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Men hvem av dere skal dra?»
9 Moses svarte: «Vi skal gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og vårt storfe, for vi må holde en fest for Herren.»
10 Da sa farao til dem: «Måtte Herren være med dere, hvis jeg en dag lar dere og deres små barn dra! Dere har onde planer i sinnet deres.
11 Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for dette er hva dere har ønsket.» Så ble de jaget ut fra faraos nærvær.
12 Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden din over Egyptens land for gresshoppene; de skal komme over landet og fortære alt grønt på jorden, alt det som haglet har latt bli igjen.»
13 Moses rakte ut staven sin over Egyptens land, og Herren sendte en østenvind over landet hele dagen og hele natten. Når det ble morgen, hadde østenvinden brakt gresshoppene.
14 Gresshoppene kom over hele Egyptens land og falt utfra i hele Egypt. De var så mange at det aldri har vært slik før, og det vil heller ikke bli slik igjen.
15 De dekket hele jordens overflate, og landet ble mørkt. De fortærte alt grønt av gress på jorden og all frukt i trærne som haglet hadde latt bli igjen. Det var ikke noe grønt igjen på trærne eller på marken i hele Egypt.
16 Da skyndte farao seg for å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17 Nå ber jeg deg, tilgi min synd denne gangen, og be til Herren deres Gud, så han kan fjerne denne dødsstraffen fra meg.»
18 Moses forlot farao og ba til Herren.
19 Herren snudde en sterk vestenvind, som blåste bort gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Ikke en gresshoppe ble igjen innenfor Egyptens landegrenser.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
21 Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli et mørke over hele Egyptens land, et mørke som kan kjennes.»
22 Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble dypt mørke over hele Egyptens land i tre dager.
23 Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted i tre dager. Men for alle Israels barn var det lys i deres boliger.
24 Da kalte farao på Moses og sa: «Gå og tjen Herren. Bare la deres små kveget og storfe være igjen. Deres små barn kan også gå med dere.»
25 Men Moses svarte: «Du må også gi oss offerdyr og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26 Våre flokker må også følge med oss; ikke en hov skal bli igjen. Vi må ta dem med for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
27 Men Herren hardnet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
28 Da sa farao til ham: «Gå bort fra meg! Pass på at du aldri mer ser ansiktet mitt, for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.»
29 Moses svarte: «Som du har sagt, er det riktig; jeg vil aldri mer se ansiktet ditt.»