1 Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg dypt for dem med ansiktet mot jorden.

2 Han sa: 'Se nå, mine herrer, kom inn i huset mitt, og overnatt der. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.'

3 Men Lot insisterte sterkt, så de gikk inn i huset hans. Der laget han et stort måltid for dem, og han bakte usyret brød som de spiste.

4 Før de hadde lagt seg, omringet mennene fra byen – både unge og gamle – huset fra alle kanter.

5 De ropte til Lot og spurte: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan kjenne dem.'

6 Lot gikk ut til mennene ved døren og lukket den bak seg for å beskytte seg.

7 Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'

8 'Se, jeg har to døtre som ikke har hatt noen mann. La meg sende dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere ønsker. Bare skad ikke disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'

9 De svarte: 'Gå vekk!' Og de sa: 'Denne fremmede har kommet for å bo her, og nå vil han dømme oss? Vi skal ødelegge deg verre enn dem.'

10 Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.

11 De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.

12 Englene sa til Lot: 'Har du noen andre her? Svigersønner, sønner eller døtre, eller noen som helst i byen som tilhører deg – få dem ut av dette stedet.'

13 'For vi skal ødelegge dette stedet, for det har nådd Herrens ører om deres ondskap, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.'

14 Lot gikk ut og snakket med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: 'Skynd dere, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen.'

15 Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: 'Skynd deg! Ta med deg din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir ødelagt på grunn av byens ondskap.'

16 Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.

17 Da de hadde ført dem ut, sa den ene: 'Fly for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke i hele sletten. Fly til fjellene, så ikke bli ødelagt!'

18 Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'

19 'Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg stor barmhjertighet ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for ondskapen der kan innhente meg, og jeg kan dø.'

20 Lot sa: 'Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – den er liten, og mitt liv skal bli spart der.'

21 Engelen svarte: 'Jeg gir deg dette også for din skyld – jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.'

22 'Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.'

23 Solen var steget opp over landet da Lot kom til Soar.

24 Og Herren lot det regne svovel og ild fra Herren ut av himmelen over Sodoma og Gomorra.

25 Og han ødela disse byene, hele sletten, alle byens innbyggere og plantene i jorden.

26 Men Lots kone så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.

27 Abraham gikk tidlig om morgenen til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn.

28 Han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet og så røyk stige opp fra landet som røyken fra en ovn.

29 Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham.

30 Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellet sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar.

31 Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann her som kan ligge med oss, som er skikken på hele jorden.'

32 'Kom, vi gir far vår vin å drikke, og så legger vi oss med ham, så vi kan bevare slekt gjennom vår far.'

33 Så ga de sin far vin å drikke den natten, og den eldste gikk inn og lå med sin far. Han merket verken da hun la seg eller da hun sto opp.

34 Neste dag sa den eldste til den yngste: 'Se, jeg lå med far i går natt. La oss gi ham vin å drikke i natt også, og så går du inn og ligger med ham, så vi kan bevare slekt gjennom vår far.'

35 Så igjen ga de sin far vin å drikke den natten, og den yngste gikk inn og lå med ham. Han merket verken da hun la seg eller da hun sto opp.

36 Så Lot ble far til begge sine døtres barn.

37 Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er far til moabittene den dag i dag.

38 Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.