1 Tidlig om morgenen stod Laban opp, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt hjem.

2 Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.

3 Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir!' Derfor kalte han stedet Mahanaim.

4 Jakob sendte engler foran seg til Esau, sin bror, i landet Se'ir, markene i Edom.

5 Han instruerte dem og sa: 'Dette skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og har vært der til nå.'

6 'Jeg har fått okser, esler, sauer, tjenere og tjenestepiker. Jeg sender bud for å fortelle dette til min herre, så jeg kan finne nåde i dine øyne.'

7 Budbærerne vendte tilbake til Jakob og sa: 'Vi møtte din bror Esau. Han er nå på vei for å møte deg, og fire hundre mann er med ham.'

8 Jakob ble veldig redd og under stort press. Han delte folket som var med ham, og sauene, storfeet og kamelene, i to leirer.

9 Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'

10 Så ba Jakob: 'Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herre som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så vil jeg gjøre vel mot deg.'

11 'Jeg er ikke verdig all den godhet og trofasthet du har vist din tjener, for jeg krysset denne Jordan med bare min stav, og nå har jeg blitt to leirer.'

12 'Frels meg nå fra min brors hånd, Esaus hånd, for jeg er redd for ham; jeg frykter han vil komme og skade meg, både mødre og barn.'

13 'Men du sa: 'Jeg vil være trofast mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av sin mengde.'

14 Han tilbrakte natten der og valgte ut gaver til sin bror Esau av det han hadde.

15 To hundre hunngeiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,

16 Tretti kameler som dier med deres unger, førti kyr og ti okser, tjue eselhunner og ti eselhingster.

17 Han satte hver flokk for seg selv under sine tjeneres omsorg, og han sa til dem: 'Gå foran meg, og la det være avstand mellom flokkene.'

18 Han instruerte den første og sa: 'Når du møter min bror Esau, og han spør deg: Hvem tilhører du? Hvor går du? Og hvem eier disse flokkene foran deg?'

19 'Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau, og han kommer selv bak oss.'

20 Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'

21 'Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob kommer selv bak oss.' For han tenkte: 'Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje vil han ta imot meg.'

22 Gavene gikk foran ham, mens han ble igjen i leiren den natten.

23 Jakob stod opp midt på natten, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner, og krysset vadestedet ved Jabbok.

24 Han tok dem med seg, førte dem over elven, og sendte alt han hadde til den andre siden.

25 Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til morgenens gry.

26 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte ble ute av ledd mens han kjempet.

27 Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'

28 Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'

29 Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'

30 Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.

31 Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel er mitt liv blitt spart.'

32 Solen steg opp over ham da han passerer Penuel, og han haltet på grunn av hoften sin.

33 Derfor spiser ikke Israels barn den delen av hoften som kalles hoftenerven, til denne dag, fordi han rørte ved hoftenerven på Jakobs hofteledd.