1 Jakob bosatte seg i landet der hans far hadde bodd som utlending, i landet Kanaan.

2 Dette er Jakobs slektshistorie. Josef, som var sytten år gammel, voktet sauene sammen med sine brødre. Han var fortsatt en ung gutt sammen med sønnene til Bilha og Zilpa, hans fars koner. Og Josef kom med et kritisk rykte om dem til sin far.

3 Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner fordi han var en sønn i hans alderdom. Han laget en fargerik kappe til ham.

4 Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn noen av dem, hatet de ham og klarte ikke å snakke vennlig til ham.

5 Josef hadde en drøm, og da han fortalte det til sine brødre, hatet de ham enda mer.

6 Han sa til dem: 'Vær så snill og hør på drømmen jeg har hatt.'

7 Se, vi var i ferd med å binde kornbånd på åkeren. Og se, mitt kornbånd reiste seg og sto oppreist, mens deres kornbånd samlet seg rundt og bøyde seg for mitt.

8 Hans brødre sa til ham: 'Skal du virkelig være konge over oss? Skal du herske over oss?' Så hatet de ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.

9 Han hadde enda en drøm og fortalte det til sine brødre, og sa: 'Se, jeg har hatt enda en drøm: solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.'

10 Han fortalte det også til sin far og sine brødre. Hans far irettesatte ham og sa: 'Hva er dette for en drøm du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?'

11 Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte saken i sitt sinn.

12 Hans brødre gikk for å vokte sin fars sauer i nærheten av Sikem.

13 Israel sa til Josef: 'Er ikke dine brødre ved å vokte sauene i Sikem? Kom, så skal jeg sende deg til dem.' Han svarte: 'Jeg er her.'

14 Så sa han til ham: 'Gå og se hvordan det går med dine brødre og sauene, og kom tilbake til meg med rapport.' Så sendte han ham av gårde fra Hebrons dal, og Josef kom til Sikem.

15 En mann fant ham mens han vandret rundt på marken, og mannen spurte ham: 'Hva leter du etter?'

16 Han svarte: 'Jeg leter etter mine brødre. Kan du fortelle meg hvor de vokter sauene?'

17 Mannen sa: 'De har dratt herfra, for jeg hørte dem si at de skulle til Dotan.' Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan.

18 De så ham på avstand, og før han nådde dem, planla de å drepe ham.

19 De sa til hverandre: 'Se, der kommer denne drømmeren.'

20 Kom, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene, og vi skal si at et villdyr har fortært ham. Da skal vi se hva som blir av drømmene hans.

21 Men Ruben hørte dette, og han prøvde å redde ham fra deres hender ved å si: 'La oss ikke ta livet av ham.'

22 Og Ruben sa til dem: 'Søk ikke å utgyte blod. Kast ham i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.' Han ønsket å redde ham og bringe ham tilbake til sin far.

23 Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham hans fargerike kappe.

24 De grep ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.

25 Deretter satte de seg ned for å spise sitt måltid. Da de så opp, fikk de øye på en karavane av ismaelitter som kom fra Gilead. Deres kameler bar krydder, balsam og myrra på vei til Egypt.

26 Juda sa til sine brødre: 'Hva har vi å tjene på å drepe vår bror og skjule at han er død?'

27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene i stedet for å legge hånd på ham. Tross alt er han vår bror, vårt eget kjøtt. Og hans brødre var enige.

28 Da de midjanittiske kjøpmennene passerte, dro de Josef opp fra brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvpenger. De førte Josef til Egypt.

29 Ruben vendte tilbake til brønnen og oppdaget at Josef ikke var der; han rev sine klær i sorg.

30 Han kom tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra hen?'

31 Da tok de Josefs kappe, slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet.

32 De sendte den fargerike kappen til sin far og sa: 'Vi fant dette. Sjekk om det er din sønns kappe eller ikke.'

33 Han kjente den igjen og sa: 'Det er min sønns kappe! Et villdyr har fortært ham! Josef er uten tvil blitt revet i stykker.'

34 Jakob rev sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager.

35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. 'Jeg skal sørge over min sønn til jeg går ned i dødsriket,' sa han. Og hans far gråt over ham.

36 I mellomtiden solgte midjanittene Josef i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, kapteinen over livvakten.