1 Josef kunne ikke lenger skjule følelsene sine foran alle som sto rundt ham; derfor ropte han: 'La alle gå ut herfra!' Så ingen var til stede da Josef gav seg til kjenne for sine brødre.

2 Han gråt så høyt at egypterne hørte det, og også faraos hus fikk høre det.

3 Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Er min far fortsatt i live?' Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de stod helt målløse foran ham.

4 Josef sa til sine brødre: 'Kom nærmere, jeg ber dere.' Så de kom nærmere, og han sa: 'Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.'

5 'Vær nå ikke bedrøvet eller sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.'

6 'For nå har det vært hungersnød i landet i to år, og det vil være fem år til uten pløying og høsting.'

7 'Gud sendte meg foran dere for å sikre at en rest blir bevart på jorden og for å redde mange liv.'

8 'Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til far for farao, herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.'

9 'Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg; nøl ikke.'

10 'Du skal bo i landet Gosen og være nær meg – du, dine barn og dine barnebarn, dine sauer og din buskap, og alt du har.'

11 'Jeg vil sørge for deg der, for det er fem år til med hungersnød, ellers kan både du og ditt hus og alt du har komme i trøbbel.'

12 'Dere ser med egne øyne, og min bror Benjamin ser dette selv, at det virkelig er jeg som taler til dere.'

13 'Fortell min far om all min ære i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere og hent min far hit.'

14 Så kastet han seg om halsen til Benjamin, sin bror, og gråt, og Benjamin gråt om halsen hans.

15 Han kysset alle sine brødre og gråt over dem. Deretter snakket hans brødre med ham.

16 Budskapet nådde faraos hus: 'Josefs brødre er kommet.' Dette gledet farao og hans tjenere.

17 Farao sa til Josef: 'Si til dine brødre: Gjør dette: Last dyrene deres og dra tilbake til landet Kanaan.'

18 'Ta med faren deres og familiene deres og kom tilbake til meg, så skal jeg gi dere det beste av Egypters land, og dere skal spise av landets overflod.'

19 'Du har fått dette påbudet: Gjør dette: Ta vogner fra Egypt til barna deres og konene deres, og bring faren deres hit.'

20 'Bry dere ikke om eiendelene deres, for det beste av hele Egypt skal være deres.'

21 Israels sønner gjorde som de ble bedt. Josef ga dem vogner, som farao hadde befalt, og også proviant til reisen.

22 Han ga dem alle nye klær, men til Benjamin ga han tre hundre sølvpenger og fem sett med klær.

23 Til sin far sendte han ti esler lastet med det beste Egypt hadde å by, og ti eselhopper lastet med korn og brød, og annet som trengtes for reisen.

24 Så sendte han sine brødre av sted, og da de dro, sa han: 'Vær ikke bekymret underveis.'

25 De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan.

26 De fortalte ham: 'Josef lever! Han er hersker over hele Egypt.' Men Jakobs hjerte var som lammet, for han trodde dem ikke.

27 Da de fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, kom det liv i Jakob.

28 Israel sa: 'Det er nok! Min sønn Josef lever fortsatt. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.'